Tilhengere av intelligent design og sentralstyring mangler forestillingsevnen til undre seg over komplekse systemer som har blitt til gjennom spontan orden.
Dag Erlandsen argumenterer for at intelligent design må inn i skolen fordi darwinismen alene ikke kan forklare kompleksiteten i naturen. Det han glemmer er at darwinismen er bare en liten gren av tanketradisjonen om spontan orden som forklarer de fleste av de naturlige, politiske, sosiale og økonomiske prosessene vi er del av.
“En av økonomiens mer pussige oppgaver er demonstrere for menneskeheten hvor lite de egentlig vet om det de tror de kan utforme” er et av F.A. Hayeks mest kjente sitater. Det er fra boken The Fatal Conceit, hvor Hayek utfordrer ideen om de mest effektive systemene er de som er målrettet utformet.
I boken viser Hayek hvordan språk, jus, sentrale samfunnsbærende institusjoner og de økonomiske systemene vi har er et resultat av at mange enkeltelementer har tilpasset seg hverandre underveis. De er komplekse systemer som har blitt til gjennom spontan orden.
På Dagsnytt 18 sier Erlandsen at den naturlige verden er så komplisert at det må være tegn på at den den er satt sammen på en intelligent måte. Stiftelsen har byttet ut begrepet Gud med “naturens ingeniørkunst” for ikke å bli helt irrelevante i den sekulære norske samfunnsdebatten. Problemet er at argumentene hans vitner om mangel på både observasjonsevne og forestillingsevne.
Foto: Alan Cann CC.BY.SA.
Et av eksemplene han drar frem er hvor perfekt utformet cellenes flageller eller piskehaler er. Men alle piskehaler er ikke like. De består av mer eller mindre komplekse proteinstrukturer. Vi kan altså se den gradvise utviklingen fra enklere til mer komplekse piskehaler. På samme måte er det et godt stykke fra plantenes evne til å skjelne ulike typer lys fra hverandre til sjøknelerens komplekse øyestruktur, men organene de bruker ligger langs samme utviklingsskala.
Det er egentlig litt tragisk at Erlandsen og hans kompanjonger ikke klarer å bruke forestillingsevnen sin til å forstå magien med spontan orden. Måten små, enkle tilpasninger i enkeltorganismer som en celle, ender opp med å bli et menneske som klarer å samhandle med flere hundre andre mennesker om å konstruere språk, religion, markedssystemer, arkitektoniske vidundre og den vitenskapen som kan hjelpe menneskeheten med å overleve store endringer i økosystemet vårt.
Det er en lærdom som flere politikere bør ta til seg også. Sentraliserte løsninger ovenfra lykkes sjelden med å påvirke den dynamiske spontane orden som menneskesamfunnet er.
