Idag er det min siste dag som redaktør. Efter 14 år og 4 måneder er det slutt. Jeg ser frem til Liberalerens relansering med nye krefter, og ønsker å takke trofaste lesere for å støtte opp om et unikt prosjekt.
Det unike med Libealeren er at det er et fullstendig frivillig prosjekt drevet av idealisme uten finansiell støtte. Siden Bent Johan Mosfjell tok intiativet til Liberaleren har denne nettavisen (av noen oppfattet som en blogg) leverert regelmessige artikler i over 20 år. Om stort og smått. Det har blitt et enestående arkiv over illiberale meninger, forslag, standpunkter og vedtak.
Initiativet kom fra Bent Johan, men tilknytningen til FRIdemokratene var viktig. Det var Norges verdiliberale krefter som sluttet opp om, bidro og gav legitimitet til prosjektet. Selv om organisasjonen ble lagt ned i 2006 har Liberaleren levet videre.
Jeg overtok som redatør i juli 2005. Det skjedde mye de første årene. Med kamp mot ny blasfemiparagraf og for ytringsfrihet. Med kamp mot EUs datalagringsdirektiv (DLD) og for personvern. Med personlig skyggeblogg på VG fra 2005 til 2009 (Liberalist? Javisst!). Med blogg på Dagbladet (Oppviglerbloggen) i valgkampen 2009. Noen debatter i media har det også blitt. Som debatt om narkotika på TV2s Tabloid i oktober 2007. Som oppfordring til å smugle i protest mot norske lover på NRK p3 i 2012. Eller debatt mot tidligere kulturminister og forfatter Lars Roar Langslet i NRKs Kulturnytt i 2012.
Mange stilte opp i vår alternative sommerserie Før høsten i 2008. Vi har også hatt intervjuserien «Om bøker, markedskultur og sånt» (2010) og en serie der diverse personer sendte hilsen til vårt tiårsjubileum i 2009. Håkon Haugli fra Ap oppsummerte at Liberaleren var befriende fri for kristenkonservatisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis. En svært god oppsummering av vår redaksjonelle linje, som jeg er stolt av.
Det er ikke til å legge skjul på at de åtte årene med rødgrønn regjering gav mye å skrive om. Så har vi nok ikke vært like flinke til å refse Erna Solbergs regjering i ulike varianter siden 2013. Norges avhengighet av oljeinntekter, omfanget av offentlig sektor, og mennesker avhengige av overføringer over statsbudsjettet har neppe vært større. Få hadde kanskje sett for seg det. Men det kan tydeligvis bli enda verre.
Å kjempe for verdiliberale holdninger og standpunkter er en utfordring. Å kjempe for en mindre stat og større personlig frihet og ansvar er ikke et budskap som har stort gehør i Norge. Men det trengs en stemme for slike standpunkter. En positiv, teknologioptimistisk holdning for fremtiden. Der frykt og identitetspolitikk ikke får dominere.
Jeg vil takke leserne som har vært trofaste, til Bent Johan Mosfjell for ukuelig optimisme, og ikke minst til Bjørn Magne «Bønna» Solvik som i år efter år trofast har publisert artikler fra sin utkikkspost på Nordkapp. En virkelig klippe som aldri har sviktet våre lesere.
Jeg ønsker nye krefter i redaksjonen lykke til med å utvikle Liberaleren!
