Trollfabrikk, falske profiler i sosiale medier, og fake news. Alt for å manipulere valg. USAs presidentvalg 2016? Nei, skolevalget på Lillestrøm vgs i 2019. Liberaleren mener: Et dristig eksperiment med et svært viktig mål. Oppdatert.
Samme dag som resultatet av årets skolevalg skulle presenteres, eksploderte en annen nyhet: NRKs program Folkeopplysningen, med den sympatiske programledere Andreas Wahl har manipulert skolevalget på Lillestrøm vgs.
NRKs Folkeopplysningen var trollfabrikken. Det ble opprettet en falsk side på Facebook; Klimastreik Lillestrøm, og falske Instagram-brukere. Falske nyheter ble sendt til elevene via disse kanalene. Målet var å få dem til å stemme på Senterpartiet.
Skal man vurdere efter målet, må det sies å ha begrenset effekt. SP fikk 24 stemmer og 3,1%, mot 1,7% i 2015 og 2% i 2017. Årets valgdeltagelse på Lillestrøm var hele 92,7%.
Kanskje har det sammenheng med at elevene på Lillestrøm vgs er godt skolerte i demokrati?
«Alle» tar avstand fra Wahls eksperiment. Ansvarlig statsråd for valg, Monica Mæland. Statsministeren. Valgforskere, ungdomspartiene. Kommentatorer i media.
Rektor Øyvind Sørlie skriver at dette er et vellykket undervisningsopplegg. Og elevene mener de lærer noe viktig av eksperimentet.
Noen kritikere mener at NRK ikke tar skolevalget alvorlig. Det er jo et lekevalg, og derfor kan man forsøke å manipulere det. Jeg lurer på om de mener at NRK skulle manipulert det ekte valget i en kommune?
Mye å kritisere gjennomføringen av valgkampen på vgs for
Skolevalgene er viktige. Resultatet anses som en viktig temperaturmåler på hvor valgvinden blåser. Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne er dårligere enn blant alle velgerne. Derfor er skoledebattene, valgtorgene og skolevalget en viktig trening i demokrati. Elevene setter seg inn i hva partiene mener, forbereder spørsmål om saker de er opptatt av, og ser hvordan partiene opptrer. Valgkampen overfor elevene er viktig, men sannsynligvis ikke eneste stedet og kanalen for informasjon om partiene. Tilslutt avgjør den enkelte elev om man skal stemme, og på hvem.
I årets valgkamp har vi sett flere eksempler på at de som legger rammene og sørger for gjennomføringen av valgkamp på de videregående skolene ikke akkurat har rent rulleblad og er forbilder i demokratiopplæring: Unge Venstre er blitt forsøkt sensurert med fysisk makt (på Breivang vgs i Tromsø). Andre steder er valgtorg blitt avlyst for å unngå at Unge Venstres kampanjemateriell blir utdelt. AUFs representant ble fratatt mikrofonen da han på en skoledebatt kritiserte KrFs arbeide for å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort. En rektor har skrevet innlegg i Aftenposten med følgende kraftsalve: «.. er det helt avgjørende at lærere og rektorer nyanserer, forklarer og korrigerer billig retorikk som ofte kommer som «onelinere», på rim eller i dikts form fra politikerne.» Han har heldigvis fått svar på tiltale både fra Grønn Ungdom, Unge Høyre og Rød Ungdom (oppdatert).
For ikke å glemme hvordan rammene for skoledebattene vris og vrenges på: Liberalistene ble utestengt fra debatten på Sandefjord vgs, fordi man ikke fikk innvalgt noen i bystyret i 2015 (de har en avhopper fra FrP; Ole T. Hoelseth). Men Rødt fikk stille, selv om de ikke er representert i bystyret. Begrunnelsen var at Rødt er representert på Stortinget..
Demokratiopplæring for en ny tid
Det nærmer seg tid for et nytt presidentvalg i USA. Demokratene er i full gang med å finne ut hvem de skal nominere som sin presidentkandidat. Men amerikanerne er ikke ferdig med presidentvalget i 2016. Valget er blitt gransket. Mistankene om og indisiene på at Russland manipulerte og påvirket både valgkampen og utfallet av presidentvalget skaper ubehag, mistro og mistillit til både de demokratiske institusjonene og media.
På såkalte trollfabrikker langt unna USA satt folk og produserte falske nyheter, som via falske profiler i sosiale medier ble spredt på Twitter og Facebook, og fant veien til de vanlige mediene. Såkalte Fake News gjør det efterhvert umulig å skjelne falske og ekte nyheter. Det skaper mistillit til media. Når folk gjør seg opp en mening og stemmer basert på falske nyheter, så kan man ikke føle seg trygg på at valgresultatet gjenspeiler folkemeningen. Nøkkelspørsmålet er hvem som tjener på at folk i demokratiske land ikke lenger har tillit til sitt lands politiske system, og til mediene? Ytringsfrihet og frie og uavhengige medier er grunnlaget for et demokratisk samfunn.
Det er nettopp muligheten for å manipulere den offentlige debatten og selve valgresultatet gjennom falske nyheter som Andreas Wahl og hans redaksjon i programmet Folkeopplysningen har grepet tak i. Gjennom et dristig eksperiment har man gjenskapt de farlige trekkene fra 2016-valget i USA på Lillestrøm vgs i Norge i 2019.
Norsk videregående skole skal ikke bare lære elevene om demokrati, og oppmuntre elevene til kritisk tenkning. Wahl og hans folk har rett og slett skapt demokratiopplæring for en ny tid. Hvordan kan vi vurdere nyheter kritisk? Hvordan skal vi klare å motstå forsøk på å manipulere oss? Hvor gode er du og jeg på kildekritikk? Det er velkjent at falske nyheter deles helt ukritisk i sosiale medier, og finner veien til tradisjonelle medier. Hvor er kildekritikken hos profesjonelle medier – og hos helt vanlige velgere?
Andreas Wahl har foretatt et dristig eksperiment, og gitt oss alle en viktig påminnelse om ikke å svelge rått alt som presenteres som nyheter.
Forhåpentligvis vil ikke bare den nye generasjonen velgere, men også vanlige folk, profesjonelle journalister og partiene selv tenke gjennom hvordan den offentlige debatten foregår. Det finnes nok av eksempler på at partiene selv ikke er fremmede for å presentere halve sannheter for ikke å si rene løgner om hverandres standpunkter og stemmegivning. Det går an å ha et lønnlig håp om mer sannferdige valgkamper i fremtiden.
Andreas Wahl kan ha gjort det norske demokratiet og debattklimaet en stor tjeneste med sitt eksperiment.
Jeg gjør oppmerksom på at min yngste sønn er elev på Lillestrøm vgs.
