I valgkampen blir regjeringspartiene, spesielt Høyre og FrP, kritisert for privatisering av en rekke tjenester i kommuner.
Sannheten at det kommer altfor få forslag om privatisering av oppgaver og tjenester som det offentlige utfører for skattefinansierte penger. Politikere kunne med fordel sette grenser for politikk på mange flere av områdene.
Det noen kommuner har gjort, blant annet Oslo, er konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting er ikke privatisering, uansett hva rødgrønne politikere hevder i debattene.
Hva er konkurranseutsetting?
At noe som tidligere har vært en offentlig produsert vare eller tjeneste (et monopol) i fremtiden også kan produseres av private. Det offentlige etterspør en vare eller tjeneste.
I praksis innebærer dette at et (politisk) organ (forhåpentligvis) lager en liste med krav til kvaliteten på tjenesten, og så lyser ut en konkurranse.
Private (bedrifter eller ideelle organisasjoner) kommer så med et tilbud, der de viser hvordan de vil løse oppgaven i forhold til kravene, og til hvilken pris.
Et offentlig organ (ikke nødvendigvis politisk) velger så hvilken tilbyder som har det mest troverdige tilbudet. Det er ikke noe krav at man skal velge den billigste.
Finansieringen er fortsatt offentlig. Dette betyr at det ikke er den enkelte brukers lommebok som avgjør kvaliteten på tilbudet.
Hva er privatisering?
At det offentlige (stat, fylke, kommune) ikke har ansvar for verken å finansiere eller produsere en vare eller tjeneste, og heller ikke har noe ansvar for at en vare/tjeneste i det hele tatt blir produsert. Hvis du har behov for denne varen eller tjenesten må du selv både betale for den, og finne noen som vil lage den.
I Norge har offentlig sektor ansvaret for veldig mye.
