Eldreomsorg er i veldig mange kommuner i regi av de kommunale institusjonene. Svært få kommuner har konkurranseutsatt driften av sykehjem og hjemmebasert omsorg.
Monopol gir ofte dårlig og kostbar drift, et system med minimal nytenking.
Undersøkelse viser at mange er misfornøyde med maten kommuner tilbyr de eldre. Forbrukerrådet har spurt pårørende om de har følt seg oppgitt eller fortvilet over maten, og nesten én av tre har svart ja. Dette ifølge Forskning.no.
Det er kommunepolitikerne som har ansvaret, det overordnet ansvaret for maten i de kommunale institusjonene. Eldreomsorg er tema i kommunevalgkamper. Alle de største partiene lover ved hvert valg økt satsing, men offentlig sektor virker til å være ute av stand til å ivareta alle de eldre i det kommunale systemet på en god måte.
Konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmebasert omsorg, bør være forslag de ikke-sosialistiske partiene fremmer med ujevne mellomrom.
Hva er konkurranseutsetting?
At noe som tidligere har vært en offentlig produsert vare eller tjeneste (et monopol) i fremtiden også kan produseres av private. Det offentlige etterspør en vare eller tjeneste.
I praksis innebærer dette at et (politisk) organ (forhåpentligvis) lager en liste med krav til kvaliteten på tjenesten, og så lyser ut en konkurranse.
Private (bedrifter eller ideelle organisasjoner) kommer så med et tilbud, der de viser hvordan de vil løse oppgaven i forhold til kravene, og til hvilken pris.
Et offentlig organ (ikke nødvendigvis politisk) velger så hvilken tilbyder som har det mest troverdige tilbudet. Det er ikke noe krav at man skal velge den billigste.
Finansieringen er fortsatt offentlig. Dette betyr at det ikke er den enkelte brukers lommebok som avgjør kvaliteten på tilbudet.
Konkurranseutsetting er god sosialdemokratisk politikk, politikk med et skattefinansiert system der brukere får valgfrihet.
