I hvilken grad skal borgerlige partier gjennomføre tvungen utjevning av forskjeller, og føre en politikk som motvirker utslag av den enkeltes selvstendige valg? Spørsmålene melder seg efter at Unge Venstre-leder Sondre Hansmark tar til orde for å gjeninnføre arveavgiften.
Det er i Dagbladet at Hansmark går ut mot politikken til regjeringen Venstre er med i. Denne uken har Stortinget diskutert regjeringens stortingsmelding om ulikhet. En melding flertallet på Stortinget påla regjeringen å komme med. Arveavgiften ble avskaffet av Høyre/FrP-regjeringen i 2013.
Hansmark har snudd
Til Dagbladet uttaler han: «- Arbeid må skattes mindre, formue må skattes hardere. I 2013 var jeg også for å fjerne arveavgiften. Det er vanlig tankegods på borgerlig side, men det betyr ikke at det er riktig, sier han.» På spørsmålet om han har snudd, svarer Hansmark: «- Ja. Jeg leste forskningen. Den som gjør det ser at formueskatt og arveavgiften er blant de beste instrumentene for å redusere forskjeller.»
Velger Unge Venstre venstresidens virkemidler i kampen mot ulikhet? Til Dagbladet svarer Unge Venstre-lederen: «- Det virker som Unge Venstre er mer på linje med Ap og opposisjonen enn med sin egen regjering?
– Ja, det kan du godt si. Det er helt lov å være liberaler og samtidig ville skatte formue og arv. Kapitalismen i Norge må være velfungerende. I dag er det mer lønnsomt å arve enn å jobbe – det sørger regjeringen selv for.»
Gi like muligheter – eller redusere konsekvensene av egne valg?
I overskriften kommer – eller burde komme – forskjellene mellom høyresiden og venstresiden godt frem. Hvordan står det til med forskjellene i det norske samfunnet? Fra artikkelen i Dagbladet: «Ulikheten i Norge har økt siden 80-tallet. Men i ulikhetsmeldingen viser regjeringen til at Norge har minst ulikhet i Europa når man tar hensyn til skatt, overføringer og verdien av offentlige tjenester som barnehage og skole. Kritikerne på venstresida kalte det «skjønnmaling».»
I Norge har man skattefinansierte helsetjenester, utdannelse til og med videregående skole, og man kan ta høyere utdannelse med gunstige låneordninger fra staten. Barnehaver er subsidierte fra staten. Kollektivtransporten er subsidiert. Biblioteker er også skattefinansiert. Dette betyr at uansett hvilken bakgrunn du har kan du som født i Norge ha et solid gulv å stå på – og dermed gode muligheter for alene eller sammen med dine foresatte å ta valg som gjør at du får et trygt og godt liv både materielt og innholdsmessig. Eventuelle forskjeller basert på bakgrunn er altså utjevnet allerede fra fødselen av.
For venstresiden er ikke dette godt nok. Ordningene i den velferdsstaten som ble utviklet fra 1884 og fremover er altså «skjønnmaling». Derfor vil venstresiden motvirke konsekvensen av den enkeltes egne valg av utdannelse og yrke, gjennom skattesystemet. Den særnorske formuesskatten som gir norske eiere av bedrifter ulemper skal beholdes. Når dine foreldre har gjort valg som gir deg arv er dette urettferdig overfor dem som har gjort valg som ikke gir deres efterkommere arv. Derfor vil venstresiden – og Unge Venstres leder – gjeninnføre arveavgiften. Den skal bokstavelig talt utjevne at noen får arv til fordeling mens andre ikke får det.
Dine (foreldes) valg har konsekvenser
Du får gratis helsetjenester (inkludert tannlege). Du får gratis utdannelse til og med videregående. Tar du yrkesfag kan du stå med fagbrev og mulighet for jobb allerede som 20-åring, og tidlig inntreden på boligmarkedet. Ved å ta deg sommerjobb som 15-åring kan du spare til egen bolig i en gunstig spareordning (BSU). Har foreldrene dine vært smarte har de spart barnetrygden for deg, slik at du har en konto med solid egenkapital klar når du bestemmer deg for å tre inn på boligmarkedet. Du kan ta høyere utdannelse med gunstig låneordning. Klarer du studiene på normert tid får du redusert studielånet. Tar du noen «pliktår» nordpå kan du få enda redusert lånet enda mer, og få gunstige skatteordninger.
Man kan naturligvis ta dårlige valg, enten det er kosthold, tannhygiene eller hvordan du bruker utdannelsessystemet. Man kan velge å ikke benytte BSO-ordningen, eller ordningen med startlån til første bolig. Man kan velge å leie fremfor å eie, og bruke inntekten sin på rent forbruk fremfor sparing og investering. Men selv om dine foreldre har tatt disse valgene for seg, og ikke efterlater noe til deg, betyr ikke det at du trenger å ta de samme valgene. Du kan altså selv ta valg som både gjør at du får et godt liv – og efterlater noe til dine efterkommere.
Spørsmålet er om det er en politisk oppgave å fjerne konsekvensene av de valgene den enkelte selv tar – eller om politikerne burde være flinkere til å fortelle folk hvilke muligheter de har i det norske samfunnet (på grunn av skattefinansierte ordninger), og at valg faktisk har konsekvenser – både for den enkelte selv og eventuelle efterkommere.
Utjevning; et gulv å stå på – eller et tak å stange i?
Forskjellen mellom borgerlig politikk og venstresidens politikk bør enkelt sagt være at borgerlig politikk er å gi alle muligheter gjennom et felles gulv å stå på, mens venstresidens politikk er at dersom konsekvensene av egne valg er gunstige skal det lages et tak som er ugjennomtrengelig. Altså høy skatt på høye inntekter, formuesskatt og arveavgift.
Liberaleren mener at borgerlige politikere bør bli flinkere til å fortelle om 1)mulighetene den enkelte har for å ta (økonomisk) gunstige valg, 2) at valg har konsekvenser, 3) at den enkelte bør leve med konsekvensene av egne valg, og 4) at konsekvensene for deg av dine foresattes valg kan endres av dine egne valg. For når det gjelder det siste kan dine foresatte ha gjort valg som er gunstige for deg, mens du kan gjøre valg som ikke anses som så gunstige – eller omvendt.
Lettere å fri til misunnelsen enn å oppfordre til konsekvensvurdering
Misunnelsen er en sterk drivkraft i samfunnet, og forbruk og egen nytelse må også sies å være sterke drivkrefter i samfunnet. Så når person A ser at person B har et høyt forbruk enn seg selv, så kan person A ønske seg de samme mulighetene – uten å se på at det er ens egne valg som har gitt begrensninger på muligheten for tilsvarende forbruk som person B.
For politikerne som er tilhengere av utjevning gjennom skattesystemet (og tilhengere av skattefinansierte ytelser) er det derfor lett å fri til velgere med 1) flere og mer omfattende skattefinansierte ytelser, og 2) hardere skattlegging av høy inntekt, formue og arv.
Å fortelle folk at de må tenke gjennom hvilke valg de gjør, og leve med konsekvensene av egne valg, er åpenbart en tyngre oppgave. Å skulle oppveie eller utjevne misunnelsen gjennom å få folk til på å ta ansvar for egne valg fremfor å skyve ansvar over på alle andre, må likevel anses som den rette veien å gå.
Jantelov og misunnelse er negative drivkrefter for samfunnet, som borgerlige og spesielt liberalistisk innstilte mennesker bør gjøre sitt ytterste for å drive tilbake.
