Høyre setter ikke grenser for politikk, selv om prinsipprogrammet har et eget avsnitt om å sette grenser for politikk; et avsnitt liberalister kan slutte opp om.
Prinsipprogrammet til Høyre, vedtatt på helgens landsmøte, er et godt dokument. Hvorfor ser vi så lite til prinsippene i praktisk politikk, eller i handlingsprogrammene hos lokalpartiene? Jo, fordi Høyre ikke setter grenser for politikk. En av årsakene til det er alle sosialdemokratene som får posisjoner i partiet.
Skribenten har vært medlem av Høyre, vært Høyre-politiker, ledet valgkamper og nominasjonskomiteer. Å betale medlemskontingenten har de siste årene vært utenkelig fordi Høyre er som de andre partiene på Stortinget, nemlig at de gjør staten større. En annen kjenning i Liberalerens artikler, Jan Arild Snoen, meldte seg ut av Høyre av samme årsak. Hvis Høyre mister mange personer fra den liberale høyresiden, forsvinner på sikt prinsippene. Høyre lever godt uten Solvik og Snoen, men Høyre trenger personer som står opp for eiendomsrettigheter, personvern, ytringsfrihet og skatte- og avgiftslettelser, for å nevne noen av punktene fra prinsipprogrammet.
Mangel på Høyre-politikk gir rom for etableringer til høyre for Høyre. Liberalistene er ett eksempel, til tross for at Norge har for mange små parti. Liberalister burde forblitt i Høyre, FrP og Venstre, men det er vanskelig når ikke-sosialistiske parti fører sosialdemokratisk politikk.
Nominasjonsmøte
Mandag var det nominasjonsmøte i en Høyre-lokalforening. Skribenten har aldri sett en så rød Høyre-liste etter et nominasjonsmøte som i kveld. Høyre-medlemmene var nok fornøyde med at partiet stiller liste til kommunevalget, men skal Høyre stille liste bare for å delta?
Denne Høyre-lokalforeningen er i en kommune med dårlig økonomi, med eiendomsskatt og der kommunalt ansatte sørger for det meste av tjenestene til befolkningen. Konkurranseutsetting og privatisering er fremmedord i kommunestyret. Det samme er debatter om innhold i skolen, selv om Høyre har hatt en gruppering i kommunestyret i mange valgperioder.
Hva er konkurranseutsetting?
At noe som tidligere har vært en offentlig produsert vare eller tjeneste (et monopol) i fremtiden også kan produseres av private. Det offentlige etterspør en vare eller tjeneste.
I praksis innebærer dette at et (politisk) organ (forhåpentligvis) lager en liste med krav til kvaliteten på tjenesten, og så lyser ut en konkurranse.
Private (bedrifter eller ideelle organisasjoner) kommer så med et tilbud, der de viser hvordan de vil løse oppgaven i forhold til kravene, og til hvilken pris.
Et offentlig organ (ikke nødvendigvis politisk) velger så hvilken tilbyder som har det mest troverdige tilbudet. Det er ikke noe krav at man skal velge den billigste.
Finansieringen er fortsatt offentlig. Dette betyr at det ikke er den enkelte brukers lommebok som avgjør kvaliteten på tilbudet.
Hva er privatisering?
At det offentlige (stat, fylke, kommune) ikke har ansvar for verken å finansiere eller produsere en vare eller tjeneste, og heller ikke har noe ansvar for at en vare/tjeneste i det hele tatt blir produsert.
Hvis du har behov for denne varen eller tjenesten må du selv både betale for den, og finne noen som vil lage den.
Tankekors
Det er vanskelig å få konservative politikere til å sette grenser for politikk, og konkurranseutsette. Det er nesten umulig å få sosialdemokrater til å være med på virkemidlene som kan redusere offentlig sektor. Det bør være et tankekors for alle som er glade i Høyre.
