Arendalsuken er blitt omtalt både som sommerleir for voksne og norsk politikks årlige speiderleir. Det er stedet «skravleklassen» «må» være. Skribenten har selv omtalt det som sommerleir for bruk av andres penger, festivalen for å finne ut hvordan man skal bruke mere skattepenger.
Av J.K. Baltzersen, forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»
Under åpningsseremonien for årets festival kunne vi få høre at AUF og Unge Høyre er uenige om det meste. Retorisk pølsesnakk på høyt nivå med andre ord. Åpningsseremonien var et norgesmesterskap i floskelgjengivelse, og selvfølgelig måtte vi høre om klima.
Det er blitt sagt at dette er festivalen der man sikrer seg «sin» bit av statsbudsjettet. Skribenten kan hverken avkrefte eller bekrefte dette, men heller nok mot at det er tilfelle.
Kaka tar Skatteetaten .
Tankesmiene liker seg i Arendal. Civita er en tankesmie det kommer mye bra fra. Vi har allikevel en påminnelse om at alt ikke er perfekt der i gården når det tilsynelatende viktigste arrangementet (det ble sendt på TV2) handlet om meningsmålinger. Og det i et mellomvalgår! Er det partipolitikk eller idéene som er viktig?
Civita hadde også en interessant kveld med historieprofessor Øystein Sørensen. Skribenten syntes nok at amerikansk deltagelse i krigen ble undervurdert, spesielt falskheten i nøytraliteten før april 1917.
Men hva er skjedd i Norge siden 1918; har ikke offentlig sektor vokst enormt? Et møte under Arendalsuken som illustrerer noe vesentlig som er galt med Norge, var et møte der hele premisset for møtet var at offentlig sektor må gjøre mer for mindre. Feil, offentlig sektor må også gjøre mindre, langt mindre. Og ja, det ble annonsert et møte om (den såkalte) velferdsstaten er bærekraftig, men så endret de tittelen på møtet, og det ble koseprat i behagelige lenestoler. Er det slik man behandler et slikt tema? Det lover ikke godt.
Vil man slippe unna maset om politikk, kan man ta en utflukt til noen av de mer teknologiorienterte møtene, selvom det ikke kan garanteres å slippe unna der heller, kanskje spesielt ikke klimareferansen, som altfor ofte dukker opp i de helt utrolige sammenhenger. Nærmest rene salgspresentasjoner – uten noe nevneverdig matnyttig – risikerer man også å bli utsatt for. Basert på en overfladisk undersøkelse av de mer teknologiorienterte arrangementene er neppe Arendalsuken stedet for fordypning i slikt som blockchainteknologi og kunstig intelligens/maskinlæring/roboter.
Vil man bort fra de etablerte synspunkter? Klimarealistene hadde stand og ett foredrag. Ja til kontanter var representert med stand. En ny organisasjon mot de såkalte smarte strømmålere var der med egen stand. Skribenten synes de legger altfor stor vekt på stråling. Det er overvåkingsaspektet som er det viktige, men det er visst strålingsaspektet som ansees som det «legitime» hensynet overfor myndighetene – det som du har en sjanse for å komme igjennom med. Piratpartiet og Liberalistene var også representert blant de mange standene.
Statssekretær Rotevatn ga uttrykk for et savn av paneldebatter med uenighet å snakke om. Ikke at det var total mangel på det, men at det var for lite av det. Løsningen på dette er – til dels – selvfølgelig at arrangørene gjør en reell innsats for å finne folk med andre synspunkter. Jeg ser gjerne mere av kontrære synspunkter, og det trenger ikke å være veldig outrert eller aparte, bare kontrært i det enkelte panelets sammenheng. En annen del av løsning er at andre arrangører kommer til med friske paneldebatter.
Men det var ikke bare full enighet og kumbaya. Blant panelene iår med litt fart i var Klassekampens debatt om medstrøms- og motstrømsmedier.
Vil man ta et fullstendig avbrekk fra skravleklassen, byr Arendalsuken også på dette. Iår kunne man f.eks. få omvisning i et gammelt hurtigruteskip som idag er skoleskip for maritim fagutdanning, og en familiedrevet fiskebåt.
Arendalsuken slår seg på brystet med at «alt er gratis»; festivalen presenteres som ikke-kommersiell. Vel? Det er forbudt for alle som deltar med stand og/eller arrangement, å ta betalt for adgang eller selge produkter. De får heller ikke markedsføre produkter. Fasaden er ikke-kommersiell – i aller høyeste grad. Men bak kulissene er virkeligheten en annen. For det første er det hverken gratis å reise til Arendal eller å bo der – om man i det hele tatt får plass der. Den sprengte overnattingskapasiteten for (midlertidige) tilreisende driver kostnadene opp. Når deltagende organisasjoner ikke på noen som helst måte kan ha inntekter på Arendalsuken, innebærer jo dette at det er de pengesterke som har midler til å svi av til rent forbruk, som har en ekstra fordel i forhold til andre.
Nylig utfordret tydeligvis Audun Lysbakken til norgesmesterskap i underdebatterte temaer på Dagsnytt 18. Han mente visst dårlige kår for en avgrenset gruppe arbeidere er/var det mest underdebatterte temaet i norsk offentlighet. Hint: når noe har plass på Arendalsukens program, er nok dette en antydning om at temaet ikke stikker av med den gullmedaljen. Skribenten observerte opptil flere elefanter i rommet. Lysbakkens kjepphest var ikke en av dem; Ørjasæters nye bok hadde jo til og med boklansering der.
Vi får håpe at det blir flere arrangementer neste år utenom de etablerte hovedløp med sin politiske korrekthet. Kanskje Liberalistene kan bidra med noen arrangementer i tillegg til stand? Kanskje vi med Ja til kontanter, Stopp smartmålerne, Piratpartiet og Liberalistene kan få til et skikkelig møte om overvåking? Hva med et eller flere møter om pengesystemet, slik at debatten om pengepolitikken kan komme seg over nivået hva er sentralbankens neste trekk (og hva det innebærer)?
