Hvor ofte har du ikke hørt «det er så [fyll inn årstallet som passer]», som om et årstall skulle være et adverb eller adjektiv?
Av J.K. Baltzersen, forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»
Det er nesten som at noe var populært tidligere i seg selv skulle være diskvalifiserende. Holder dette virkelig vann? Er et årstall et argument? Det er en hersketeknikk kanskje, men hvem sier at en hersketeknikk ikke også er argumentasjon?
Teknisk sett i retorikken kan det være et argument. Men det er ikke dyp argumentasjon. Man spiller på ens publikums følelse av at nyere er bedre enn eldre. Slik sett er det et patos-argument. Det kan kanskje også være et logos-argument, som en kortform av «nyere er bedre enn eldre», men det blir på nivå med «dette er bra fordi det er demokratisk». «Nyere er bedre enn eldre» er en påstand, men påstanden kan likefullt brukes til å underbygge at noe er bedre enn noe annet, men det stopper jo der. Det går ikke dypere. En påstand kan godt være et argument for en annen påstand. Og møter man liten motstand mot en påstand, kan det være fristende å la være å gå dypere i argumentasjonen.
At noe har støtte fra et flertall, kan være et argument. Det spiller på følelsen at vi gjerne ser flere mennesker som mer moralsk høyverdig enn et betydelig færre antall mennesker. Vi vil så gjerne tro at dårlig moral er et avvik. Og vi vil så gjerne tro at våre egne anordninger er bedre enn forfedrenes, for vi vil så gjerne tro at det samfunn som hver enkelt av oss er en del av, faktisk har utviklet seg til det bedre. For hva skulle det motsatte antyde? At vi ikke er så smarte fordi vi har utviklet noe til det verre? Slik sett er det enkelt å bruke et årstall som et argument – eller for den saks skyld «moderne» eller «gammeldags».
Ting blir bedre, men det skjer ikke automatisk. Ellers kunne vi jo lagt oss på stranden alle mann, og verden ville forbedret seg helt av seg selv. Tåpelig ekstremtilfelle kanskje? Alt blir automatisk bedre bare menneskeheten gjør en innsats for det? Javel? Mennesker med all sin feilbarlighet skal automatisk gjøre ting til det bedre? Trusselen om atomkrig har hengt over oss i ca. 70 år. Er det bedre å leve med atomtrusselen enn uten? Svaret er ihvertfall ikke åpenbart ja. Skatter er idag vesentlig høyere enn de var i 1884. Er høyere skatter bedre enn lavere skatter fordi høyere skatter er et moderne fenomen? Det er bedre med overvåking enn ikke overvåking fordi vi har mere av det idag?
Jeg kan forstå det hvis man skuler på noen som i 2018 bruker en mekanisk skrivemaskin. Men ofte er tingene mer komplisert enn at det vi har idag, er bedre enn det vi hadde igår.
Så tilbake til spørsmålet: er et årstall et argument? Ja, og det virker, spesielt når det ikke blir motsagt, og det blir det ofte ikke. Folk vil jo ikke blir tatt for å være «gammeldagse». De vil være «moderne». De vil «følge med i tiden» og «være på riktig side av historien» (egentlig avledet av «historiens drivende krefter» – Hegel/Marx).
Det er et argument. Som patos-argument (å spille på publikums følelser) kan det være veldig effektivt. Som logos-argument holder det som regel ikke vann når det kommer til stykket. Eller var det etos det skulle være? At man er «med i tiden», gir en ekstra autoritet – eller tillit hos tilhørerne? Det spørs vel hvordan man beskriver det. Beskriver man det som «ukritisk tilbeder av tidsånden» eller «moteslave», inngir det vel ikke noen spesielt høy grad av tillit?
