Hver gang en person blir utnevnt som statsråd og dersom den nyutnevnte statsråden kommer fra PR-bransjen, får vi debatten om rekrutteringen til regjeringsapparatet spesielt og politikk generelt.
Få setter fingeren på hvorfor vi har fått en voksende PR-bransje; en bransje med mange samfunnsengasjerte personer som kommer inn i politiske verv, eller som forlater politiske verv og får jobb i profesjonelle konsulentvirksomheter.
Staten har blitt så stor og altoppslukende, at næringslivet og aktører i frivillig sektor har behov for rådgivning fra personer som kjenner forvaltningsnivåene godt for strategiske og operative kommunikasjonsoppgaver. Ettersom Norge er et land med relativt lite miljø, er det naturlig at «gode hoder» samles i et «knippe» selskap som arbeider med markeds-, selskaps- og samfunnskommunikasjon. Det er ikke unaturlig at eks-politikere får jobb i denne delen av næringslivet, eller at noen av de politiske partiene rekrutterer fra miljøet til fremskutte posisjoner på Stortinget eller i regjeringsapparatet.
Ettersom staten blir større og offentlig sektor detaljstyrer mer og mer, er det et umettelig marked for rådgivning. Legger vi i tillegg til støtteordningene og medievirkeligheten med sosiale medier, går PR-bransjen en lys fremtid i møte.
Det var naturlig at Norges Idrettsforbund leide inn First House i forbindelse med OL-kampen i Oslo i 2022. Den skattefinansierte potten var for stor, og profesjonell hjelp var lønnsom uansett hvordan vi setter opp regnestykket. Ved en ny OL-kamp kommer idrettsforbundet sannsynligvis til å gjøre det samme for at politikerne skal bli påvirket.
Det er like naturlig at aktørene i tobakksbransjen bruker selskap i PR-bransjen i forsvaret mot flere reguleringer. Gjennom reguleringspolitikken skaper politikerne et gigantisk marked for konsulentselskapene.
Ja gjerne debatt om politikere fra PR-bransjen, men glem heller ikke spørsmålene om hvorfor bransjen vokser. Der har politikerne og byråkrater mye av den tvilsomme æren for veksten.
