Politikere reagerer på regjeringens forslag om redusert eiendomsskatt, fra syv promille til fem promille.
Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, har sendt ut et innlegg med spareforslag i kommunesektoren. Når lokalpolitikere skal ta inn mindre penger i skatt, må kommuner redusere utgiftene. Kun fantasien setter grenser for hvor det er mulig å kutte kostnader i kommunal sektor.
Nordby Lunde minner i leserinnlegget om, at vi har kommuner i Norge som bruker 60 000 kroner per taklampe på ungdomsskoler, og kommuner som bruker store summer på advokater i det vi kan definere som unødvendige saker.
Med de skatteinntektene offentlig sektor har, er det fullt mulig å ha betydelig skattefinansiert velferd i samspill med skattelettelser. Sammenlignet med alt politikerne tar inn i skatte og avgifter, er lettelsene fra de ikke-sosialistiske partiene små.
Hele leserinnlegget fra Nordby Lunde:
«Arbeiderpartiet brukte ikke lang tid på å true med usosiale kutt da de hørte regjeringas forslag om å senke taket på hvor mye kommuner kan kreve inn av innbyggerne i eiendomsskatt. Arbeiderpartiets ordfører i Porsgrunn, Robin Kåss, meldte seg frivillig som den verste i klassen i så måte.
Porsgrunn ble også brukt i spørretimen onsdag mot daværende kommunalminister Jan Tore Sanner. Porsgrunns innbyggere får beholde 40 millioner kroner som kommunen i dag tar inn i eiendomsskatt, og kommunen vil tape tilsvarende i inntekter. Men summen utgjør for eksempel differansen mellom det billigste og dyreste alternativet for bro over elva i Porsgrunn. Arbeiderpartiets Robin Kåss sier han må kutte et helt sykehjem eller i skolesektoren.
Dersom taket for eiendomsskatten senkes vil dette utgjøre rundt 350 millioner kroner på landsbasis. Det er omtrent samme summen kommunene kunne spart dersom flertallet på Stortinget hadde vedtatt regjeringens forslag om å redusere antall kommunale kemnerkontorer etter Skatteetatens anbefalinger fra 288 lokale til 27 regionale, og dermed spart 360 millioner kroner årlig. Det er 360 millioner kroner norsk næringsliv betaler for å subsidiere arbeidsplasser Skatteetaten sier vi ikke trenger. Det er 360 millioner som kunne vært brukt på sykehjem og skoler over hele landet.
Uavhengig av det store fallet i oljeprisen i 2014 og den påfølgende omstillingen av Norge, der vi nå ser veksten i økonomien ta seg opp og ledigheten går ned, så vil vi måtte gjøre skarpere politiske prioriteringer i fremtida. I Stortinget har Arbeiderpartiet sagt at de har inngått for mange forlik og er for konstruktive. Dette samtidig som de stemmer mot endringer og for reverseringer av selv mindre reformer som kunne bidratt til en mer bærekraftig velferdsstat for framtida.
En bærekraftig velferdsstat for framtida
Arbeiderpartiet prioriterer altså å bruke 360 millioner på en struktur som er overflødig. Men når de får inn mindre penger fra folks flest så kutter de i tjenestetilbudet og skylder på manglende overføringer fra staten. Høyre mener det både er mulig å føre en ansvarlig økonomisk politikk og å levere gode tjenester til innbyggerne. Det handler faktisk om respekt for at innbyggernes hus og hjem ikke skal være salderingspost for manglende politiske prioriteringer, og at vi må begynne å sette tæring etter næring.
Fjonge kulturbygg og nye rådhus må stille bak i køen, etter for eksempel kvalitet i eldreomsorg og flinke lærere i skolen. Vi har kommuner som bruker 60 000 kroner per taklampe på ungdomsskoler, fylkesordførere som tjener det samme som statsministeren, ordførere som betaler en advokat over 100 000 kroner for å klage lokalavisa til PFU. Arbeiderpartiet kan jo kanskje begynne i den enden når de skal svinge sparekniven. Med vilje til å prioritere, er det fullt mulig å satse både på velferd og skattelette.»
