Ap-leder Jonas Gahr Støre har klart å provosere Rødt og Miljøpartiet De Grønne ved å utelukke dem fra regjeringssamarbeid. Isteden åpner han for KrF og Venstre.
Ap-lederen tenkte høyt om et mulig regjeringssamarbeid. Han ser for seg samtaler med KrF og Venstre efter valget. Ap er iferd med å posisjonere seg og skape seg rom og handlefrihet.
Støres avvisning av å ta Rødt og MDG inn i regjering er egentlig ikke overraskende. Den politiske avstanden er for stor mellom Ap og disse to. En regjering må ha så stor basis at den får flertall i Stortinget (eller størst mulig mindretall), men ikke større enn det som er nødvendig. Spesielt for å unngå for store politisk sprik partiene imellom. Rødt ble selvfølgelig provosert.
Samtidig har Ap allerede tatt ibruk en velprøvet strategi; om bortkastede stemmer. Det skal ramme Rødt, men samtidig sikre at SV kommer over sperregrensen. Hvis rødgrønne velgere som er opptatt av miljø i tillegg velger SV fremfor MDG er mye gjort for den rødgrønne koalisjonen. Da unngår Ap at Rødt, MDG eller begge to havner «på vippen» i Stortinget efter valget.
Som et plaster på såret skal de to partiene får innflydelse på budsjettet, melder VG i dag. I hvert fall så lenge de godtar Aps skattepolitikk. Så hvis Rødt og MDG avlyser egen politikk skal de få lov til å stemme på Aps budsjettforslag.
Ap har samarbeidet mye med de såkalte sentrumspartiene SP og KrF utenfor regjering. Det er bare å tenke tilbake på regjeringene til Gro Harlem Brundtland (1986 – 89, 1990 – 96) og Jagland (1996/97). Skulle SV vise seg å bli for besværlige i sine krav (med Rødt i ryggen) vil Støre holde døren åpen for KrF. Holder SP seg så stort som nå frem til valget trenger han kanskje bare å bytte ut SV med KrF for å ha flertall.
At Støre velger å inkludere Venstre i samarbeidsinvitt provoserer naturligvis LO. Venstre er så uttalt motstander av å gjøre seg avhengig av særinteresser, noe som må være en rød klut for LO. Men det er ikke det Støres strategi handler om.
Støre vet at H/FrP-regjeringen er avhengig av Venstre over sperregrensen, samtidig som meningene internt i Venstre er sterkt delte om fortsatt samarbeid med en regjering der FrP deltar. Klarer Støre å fremstille det dithen at Venstre har noe å hente ved å samarbeide med Ap (og resten av det såkalte sentrum), så kan det skape splid i Venstres rekker, mens de Høyre-velgerne som vurderer å stemme Venstre (som i 2005) vil rømme. Da kan Venstre falle under sperregrensen, og Støre er et skritt nærmere regjeringsmakt. Støres såkalte invitt til Venstre er egentlig forsøk på et dødskyss.
Hensikten med Støres utspill kan oppsummeres slik; få Venstre under og SV over sperregrensen, avlyse politikken til MDG og Rødt, slik at de to ikke havner «på vippen», og friste KrF med regjeringssamarbeid.
Det kommer til å bli mye høyttenkning om regjeringsalternativer fremover. Dette er noe journalister og politiske strateger liker. Men valgkamp burde handle om politikken partiene vil ha gjennomslag for. En regjering får man uansett. Spørsmålet er hvilken politikk den vil føre.
