Nettavisen har lansert en partitest foran høstens stortingsvalg. Svaralternativene er uten nyanser og du får ikke vite hvor enig du er med partiet du får opp som resultat. Og du får kun et parti anbefalt tilslutt. Superenkel partitest, med andre ord.
«Hvem av disse liker du best?» spør Nettavisen, med bilde av statsminister Erna Solberg fra Høyre og Aps partileder Jonas Gahr Støre. To alternativer. Enklere kan det ikke bli. Medmindre du ikke vet hvem av dem du liker, da. For da har du komplett oversikt over svaralternativene på de 25 påstandene i testen Ja, nei eller «vet ikke». Keep it simple er åpenbart mottoet.
Premissene i Nettavisens partitest
beskrives slik: «Den følgende testen er en vurdering av partiprogrammer og holdninger til norske partier, og er en vektet test hvor partienes holdninger til spørsmålene vil gi forskjellig utfall. Noen partier kan ha sterke meninger om en sak vi representerer ved et spørsmål mens andre partier har mindre sterke meninger.»
Så da er det vel bare å gå igang:
1. Bør Norge ta imot flere flyktninger?
Svar: Nei. Kommentar: Et altfor unyansert spørsmål. Og svaret kunne like gjerne vært ja. For man bør ta utgangspunkt i lønnsomhet for samfunnet, vilje og evne til integrering og arbeidsevne når man skal avgjøre hvem man vil ta imot flere av; flyktninger, asylsøkere eller arbeidsinnvandrere. Jeg er sterk tilhenger av åpne grenser for arbeidsinnvandring. Å søke lykken er en individuell rettighet. De som kommer som flyktninger eller asylsøkere har et annet utgangspunkt; de rømmer fra noe. Ikke dermed sagt at det ikke er en høyst legitim måte å kommet til et annet land på. Problemet er at politikerne, styrt av sterke fagforeninger sier nei til arbeidsinnvandring (bortsett fra når de kommer fra Europa eller Nord-Amerika), og så tar vi imot litt flyktninger for å lette vår samvittighet. Fordi Norge er stengt for arbeidsinnvandring (med noen unntak) fører det til et sterkt press på asylinstituttet. Folk søker asyl som kunne kommet som arbeidsinnvandrere.
2. Synes du staten generelt bør styre mindre?
Svar: Ja. Kommentar: Et veldig enkelt spørsmål for liberalister. Staten bør ha få, klart definerte kjerneoppgaver. Jo flere saker som avgjøres i politiske organer og jo høyere (og flere) skatter og avgifter, jo mindre blir din og min frihet til å ta reelle avgjørelser i vårt eget liv.
3. Synes du skatter og avgifter i Norge bør økes?
Svar: Nei. Kommentar: Igjen et veldig enkelt spørsmål for liberalister. Se forøvrig kommentaren til forrige spørsmål.
4. Bør vi lete etter mer olje utenfor Lofoten?
Svar: Nei. Kommentar: For liberalister er det ikke et klart svar på dette spørsmålet. Noen vil blåse i miljøargumenter og tenke mer på statens behov for inntekter i årene fremover. Og det er helt legitimt. Samtidig bør liberalister heller peke på behovet for å redusere i offentlige oppgaver, slanke og effektivisere offentlig sektor og dermed redusere behovet for flere inntektskilder i årene fremover. Jeg heller til denne linjen; staten har nok penger, og mer oljeinntekter vil utsette en nødvendig slanking og effektivisering av offentlig sektor.
5. Synes du fordeler som oljebransjen nå har fra staten bør stoppes, og at oljenæringen avvikles?
Svar: Ja. Kommentar: Et dårlig formulert spørsmål som burde vært delt i to. Jeg svarer ja på det første, og nei på det siste. Grunnen er at staten bør opptre næringsnøytralt og ikke favorisere en eller flere sektorer på bekostning av resten. Men jeg ville svart nei på den siste halvdelen av Nettavisens spørsmål, for det er ikke en politisk oppgave å definere hvilke næringer som skal skjermes og hjelpes til å overleve.
6. Synes du vi skal slå sammen flere kommuner og fylker?
Svar: Ja. Kommentar: Igjen et håpløst unyansert spørsmål. Som det har kommet frem nå vil selv SP slå sammen kommuner der flertallet sier ja (selv om SP lokalt har sagt nei). Det handler om å respektere demokratiet. Jeg er for at kommunene selv avgjør dette, og Norge kan godt kutte ut det regionale nivået helt (men bør nok kommunene ha flere innbyggere for å levere tjenester av god kvalitet). Jeg er mer opptatt av å finne få og objektive kriterier for statlige overføringer, og så skille ut distriktstiltak i et eget kapittel på statsbudsjettet.
7. Mener du at overføringene til landbruket bør økes?
Svar: Nei. Kommentar: Et enkelt valg for liberalister. Friske, arbeidsføre mennesker bør i minst mulig grad leve på andres penger tatt fra dem med tvang. Man bør leve av sitt arbeid. Det gjelder også bønder. Landbrukspolitikken bør legges om, slik at det blir tillatt med større gårder, og at firmaer kan kjøpe gårdsbruk og leie noen til å drive dem. Samtidig bør bønder kunne selge sine varer til matvarekjedene uten å måtte gå veien om samvirkene. Dermed får nisjeprodukter lettere tilgang til markedet der kundene er. Og kundene kan støtte opp om lokal matproduksjon. Og vise at de er villige til å betale for kvalitet.
8. Bør Norge forlate EØS-avtalen?
Svar: Nei. Kommentar: For min del er dette mest et pragmatisk spørsmål. EØS er Norges største marked, og de fire friheter er grunnleggende liberalistiske (selv om praktiseringen slett ikke er liberalistisk). Det morsomme er at både tilhenger og motstandere av norsk EU-medlemskap kan svare helt enig. Med stikk motsatte begrunnelser.
9. Synes du det er greit med private barnehager?
Svar: Ja. Kommentar: Det er et behov for at noen skal passe på unger under skolealder mens foreldrene jobber. Så da vil det oppstå et tilbud for denne tjenesten, altså barnehaver. Det er ingen grunn til at det offentlige skal løse oppgaven så lenge private vil gjøre det. Uansett har politikerne satt klare rammebetingelser; maksimalpris, arealnorm, etc.
10. Bør du kunne velge fritt mellom privat og offentlig sykehus?
Svar: Ja. Kommentar: Monopoler er et onde, spesielt offentlige fordi lovgiverne også er aktører gjennom det offentlige eierskapet – og dermed kan gi seg selv fordeler. Konkurranse er sunt fordi det skaper målbare incentiver for å levere bedre produkter/tjenester. Derfor bør det brukes konkurranse mellom leverandører til å oppmuntre til effektivitet og kvalitet. Samtidig bør de folkevalgte bli tydeligere på hva det ikke er et offentlig ansvar å finansiere av helsetjenester.
11. Lokalpolitikerne bør kunne lage egne regler for el-biler.
Svar: Nei. Kommentar: Merkelig spørsmål. Det er mulig at man her tenker på bompengeavgifter etc, men jeg ser ingen grunn til at ikke bilpolitikken skal være lik og forutsigbar over hele landet. Her ser jeg ikke helt behovet for lokale regler, men kom gjerne med motforestillinger.
12. Synes du kommuner bør sette ut flere offentlige tjenester på anbud?
Svar: Ja. Kommentar: Som jeg svarte i spm. 10: Monopoler er et onde, spesielt offentlige fordi lovgiverne også er aktører gjennom det offentlige eierskapet – og dermed kan gi seg selv fordeler. Konkurranse er sunt fordi det skaper målbare incentiver for å levere bedre produkter/tjenester. Derfor bør det brukes konkurranse mellom leverandører til å oppmuntre til effektivitet og kvalitet.
13. Er du for at det skal bli enklere å skyte ulv?
Svar: Nei. Kommentar: Litt unyansert. Stortinget har vedtatt en ulvesone, og man må naturligvis beskytte de som bor utenfor sonen fra nærgående ulv. Men: Dette er ikke et ideologisk spørsmål, men handler for min del mer om at mennesker ikke skal utrydde arter man ikke ser noen fordeler eller poeng med at eksisterer. Og så handler det om organisering av landbrukspolitikken.
14. Synes du surrogati skal være lov i Norge?
Svar: Ja. Kommentar: Hva den enkelte myndige borger vil gjøre med sin kropp frivillig bør ikke myndighetene blande seg i. Dessuten er løsningen kommet for å bli. Nordmenn drar til utlandet og kjøper disse tjenestene. Både ungene og foreldrene bør ha lovregulerte rettigheter i Norge
15. Bør Norge melde seg ut av NATO?
Svar: Nei. Kommentar: Nei. NATO er som en forsikringsordning. Man kan la være å ha forsikring, men da skal man stole sterkt på flaksen og at alt går bra. Alltid. Det er kanskje i overkant naivt. Men NATO bør ikke delta i out of area-operasjoner.
16. Bør det bli vanskeligere å ansette folk midlertidig?
Svar: Nei. Kommentar: Bedrifter bør ha mulighet til å teste ut kandidater før fast ansettelse, og til å ta «topper» i produksjon av varer/tjenester. Å ha mange fast ansatte er dyrt, og det blir komplisert og opp-/nedbemanne efter sesongvariasjoner. Samtidig gir det både unge, personer med delvis arbeidsevne og studenter mulighet til å jobbe for en periode, selv om man ikke er på utkikk efter en fast jobb. Og man kan prøve seg i ulike bransjer og yrker.
17. Mener du at det bør strammes inn med bilbruk i byer?
Svar: Ja. Kommentar: Ideologisk burde svaret være nei, fordi det vil gripe for sterkt inn i den enkeltes frihet. I praksis blir svaret likevel ja. Grunnen er at Hvis alle skal kjøre bil blir trafikken kaotisk og behovet for areal til veier, parkeringsplasser og parkeringshus blir veldig stort. Det er mer rasjonelt å ha en god, fleksibel og effektiv kollektivtrafikkløsning.
18. Bør det være forbudt å tjene penger på offentlig velferd?
Svar: Nei. Kommentar: Se svar på spm. 10 og 12. Hvis private produserer en tjeneste og investerer sine egne penger på å bygge opp og utvikle tjenesten må de kunne ha avkastning på sin egen kapital. Samtidig må de kunne tjene penger for å investere i oppgradering, vedlikehold, utvikling og utvidelse.
19. Bør kontantstøtten avvikles?
Svar: Ja. Kommentar: Spørsmålet er både ideologisk og pragmatisk. Man skal ikke gi folk andres penger for ikke å benytte seg av en offentlig tjeneste. Og kontantstøtten motvirker integrering.
20. Bør kristendommen få en mer sentral plass i Norge?
Svar: Nei. Kommentar: Igjen et nokså unyansert spørsmål. Mener man at statskirkeordningen skal gjeninnføres, eller at K’en i KRLE-faget skal beholdes? Som liberalist er jeg for et veldig tydelig skille mellom stat og religion. Og hvis religion får påvirkning på samfunnet kan det fort ende opp med frihetsinnskrenkende lover, f.eks blasfemi-forbud. Om folk flest velger å gå hyppigere i sitt gudshus og bruke sine egne penger på gaver til sin menighet så er det et privat valg som hverken du eller jeg eller politikerne bør blande seg så mye bort i.
21. Vil du at privat eierskap skal avvikles til fordel for kollektivt eierskap?
Svar: Nei. Kommentar: Et veldig ideologisk spørsmål. Spørsmålet er egentlig om staten bør eie og drive mer enn den gjør idag. Når man ser på hvor mye staten eier og driver er det allerede veldig mye. Staten bør være tydelig avgrenset. Når staten både er både regulator og selv aktør blir det rolleblanding. Og fare for særbehandling som å beskytte sine egne virksomheter mot konkurranse og innsyn.
22. Bør det være opp til butikkene selv om de har åpent på søndager?
Svar: Ja. Kommentar: Det bør være opp til den enkelte butikkeier å finne kundegrunnlag for å ha åpent på søndager, og ansatte som kan betjene disse kundene. Prisen på arbeidskraften vil naturligvis måtte gjenspeiles i prisen på varene kundene kan kjøpe.
23. Synes du vi generelt bør få strengere straffer?
Svar: Nei. Kommentar: Et vanskelig spørsmål, og svaret kunne like gjerne vært ja. Her kommer rettsvesenets vilje til å bruke strafferammene inn, og vurderingen av hvor alvorlig en type forbrytelse (voldtekt) er i forhold til en annen (innbrudd, ran). De fleste forbrytere skal rehabiliteres tilbake til samfunnet når straffen er sonet, og jo lenger den er jo vanskeligere blir den oppgaven. På den annen side er det forbrytelser som er så alvorlige at straffene som utmåles idag virker latterlig lave. Men det kan jo like gjerne handle om rettsvesenets praksis som lovens rammer.
24. Synes du vi skal fjerne straff for å ha brukerdoser av narkotika?
Svar: Ja. Kommentar: Der narkotikabruk skaper en avhengighet som gjør at man ikke kan føre et forholdsvis normalt liv, bør man få hjelp. Ikke straff. Brukerdoser handler om eget bruk, ikke å selge videre for å få fortjeneste. Å avkriminalisere bruk vil også frigi politiressurser til efterforskning av drap, ran, voldtekt, overgrep, innbrudd etc.
25. Bør vi reversere(omgjøre) vedtaket om å redusere antall politidistrikt?
Svar: Nei. Kommentar: Politiet er blant statens primæroppgaver. Det bør brukes ressurser på synlighet, efterforskning og forebygging – ikke administrasjon. Om politireformen oppnår dette er for tidlig å si.
Resultat: Venstre – eller FrP
Du er mest enig med Venstre.
Som du sikkert har sett hvis du har lest så langt som hit kunne jeg valgt motsatt svar i mange av spørsmålene i testen. Nå har jeg gjort det også (og «vet ikke» på siste spørsmål). da ble resultatet: Du er mest enig med Fremskrittspartiet.
Så da er spørsmålet mitt: Er Venstre og FrP motpoler i sakene jeg byttet svar fra runde en til runde to? Eller er jeg så påvirket av mitt 21-årige medlemskap i Venstre at jeg svarer feil i forhold til hva jeg som liberalist burde svart? Jeg venter i spenning på lesernes syn.
I følgende spørsmål endret jeg svar:
– Bør Norge ta imot flere flyktninger? Ja.
– Synes du fordeler som oljebransjen nå har fra staten bør stoppes, og at oljenæringen avvikles? Nei.
– Synes du vi skal slå sammen flere kommuner og fylker? Nei.
– Lokalpolitikerne bør kunne lage egne regler for el-biler. Ja.
– Mener du at det bør strammes inn med bilbruk i byer? Nei.
– Synes du vi generelt bør få strengere straffer? Ja.
– Bør vi reversere(omgjøre) vedtaket om å redusere antall politidistrikt? Ja.
Hvis jeg på det siste spørsmålet velger «vet ikke» kommer jeg likevel ut med FrP.
