Noe av det morsomste med valgår er å teste valgomatene som media presenterer. Altså en valgtest som skal vise deg hvilket parti du er mest enig med. Her kan det være duket for overraskelser. NRK vant kappløpet for 2017. Her er mine svar – med begrunnelser.
Når du går på NRKs side og blar nedover finner du valgomaten. Klikker du deg inn kommer du rett til det første av 24 påstander. Når du har svart på alle må du velge fem hovedområder. Og så får du opp listen over hvilke tre partier du er mest enig med. Du får også opp hvilket spørsmål du er mest uenig med ditt parti i. Svaralternativene underveis er enkle: Helt uenig/uenig/Hverken eller/enig/helt enig. Under hver påstand kan du få en utdyping eler forklaring, om du skulle være i tvil om hva påstanden/temaet egentlig handler om. Altså hva NRKs premisser er.
I en slags SoMe- eller ungdomsvennlig vri er alternativene markert med emojis. Og partiene dukker opp som kuler på en linje. Det er interessant å merke seg at Venstre er plassert til høyre for KrF på denne lineære fremstillingen av hvor partiene er plassert i landskapet. Og Miljøpartiet De Grønne (MDG) er plassert mellom SP og KrF – altså som et slags sentrumsparti. Men svarer du slik at du blir mest enig med Rødt får du MDG som nr 3. Og jeg er slett ikke sikker på at SP er til høyre for Ap i det politiske landskapet.
Hva er det så NRK har brukt for å formulere spørsmål og velge ut temaer? Hvis du blar deg helt gjennom testen kommer du til forklaringen: «NRKs valgomat gir et utvalg av temaer som er viktige i norsk politikk og gir deg et godt overblikk over hvor du hører hjemme.» Altså: Viktige temaer og ideologiske skillelinjer. Jeg er enig i det siste, men er ikke så overbevist om det første. Døm selv. Det som er overraskende er at det ikke er noe spørsmål om statsministerkandidater eller regjeringsalternativ.
Mange velger forskjellige partier i løpet av et langt liv, og hva som er viktig for deg varierer kanskje med din livssituasjon. Noen har også en oppfatning av om de hører hjemme på rød eller blå side, eller i sentrum (som kanskje er det vanskeligste å definere hva er).
Hva så med mitt utgangspunkt? Jeg er liberalist. Innenfor liberalismen har jeg noen preferanser på temaer/saker. Samtidig er jeg medlem av Venstre (siden 1996) – uten at det påvirker svarene mine. Det vil du kanskje se av begrunnelsene. De første valgene efter at jeg brøt ut av FrP fikk jeg ofte FrP på topp i valgomater, mens H og Venstre vekslet om de neste to plassene. Dette endret seg, kanskje fordi det ble flere verdispørsmål, og FrP lenge fremstod som verdikonservative.
Her er mine svar og begrunnelser:
1. – Staten bør kreve inn mer i skatter og avgifter for å ha nok til offentlige oppgaver.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Staten har nok penger, problemet er at de spres på for mange oppgaver. Staten har noen kjerneoppgaver som bør prioriteres.
2. – Rusavhengige trenger ikke straff, men hjelp. Derfor skal brukerdoser ikke lenger være straffbart for dem.
Svar: Helt enig. Begrunnelse: Der narkotikabruk skaper en avhengighet som gjør at man ikke kan føre et forholdsvis normalt liv, bør man få hjelp. Ikke straff. Brukerdoser handler om eget bruk, ikke å selge videre for å få fortjeneste. Å avkriminalisere bruk vil også frigi politiressurser til efterforskning av drap, ran, voldtekt, overgrep, innbrudd etc.
3. – Vi bør lage en konsekvensutredning som gjør det mulig å starte oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Staten har nok penger, og bør ikke oppmuntres ved å fortsette oljeproduksjon. Å pine ut mer oljeinntekter vil hindre slanking av staten og nødvendig omstilling av det offentlige.
4. – Det var uklokt å redusere antallet politidistrikt og lensmannskontor, politireformen må endres
Svar: Delvis uenig. Begrunnelse: Politiet er blant statens primæroppgaver. Det bør brukes ressurser på synlighet, efterforskning og forebygging – ikke administrasjon. Om politireformen oppnår dette er for tidlig å si.
5. – Vi må øke forsvarsbudsjettet til 2 % av vår årlige verdiskaping, slik NATO-landene har som felles mål.
Svar: Delvis enig. Begrunnelse: Forsvaret er en primæroppgave for staten; å beskytte borgernes rettigheter mot eksterne fiender. Et sterkt forsvar er som å utstyre huset ditt med nødvendige låser og alarmer. Men du må ha det rette utstyret. Til å virker det som om forsvarspolitikk har handlet mest om distriktspolitikk. Og lite om å ha et forsvar tilpasset et reelt fiendebilde. F.eks at det er nødvendig med cybersikkerhet.
6. – Stortinget bør vedta en maksgrense for hvor mange elever hver lærer kan ha i klassen.
Mitt svar: Helt uenig. Begrunnelse: Det bør være opp til den enkelte skole (evt. kommune) å organisere undervisningen. Og den bør ikke være statisk. Det bør brukes variasjon i undervisning. Både i antall lærere og elever. Og det kan variere med type undervisning og med alderstrinn.
7. – Det er for mange ulv som gjør skade i Norge, vi kan skyte flere enn i dag.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Dette er ikke et ideologisk spørsmål, men handler for min del mer om at mennesker ikke skal utrydde arter man ikke ser noen fordeler eller poeng med at eksisterer. Og så handler det om organisering av landbrukspolitikken.
8. – Formuesskatten gjør det vanskelig for norske eiere å skape arbeidsplasser, derfor må den reduseres mer.
Svar: Helt enig. Begrunnelse: Formuesskatten forskjellsbehandler norske og utenlandske aktører. Dessuten bør man ikke beskatte formue overhodet. Om den enkelte klarer å skape seg en formue (på lovlig vis) er dette positivt.
9. – Norge bør si opp EØS-avtalen.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: For min del er dette mest et pragmatisk spørsmål. EØS er Norges største marked, og de fire friheter er grunnleggende liberalistiske (selv om praktiseringen slett ikke er liberalistisk). Det morsomme er at både tilhenger og motstandere av norsk EU-medlemskap kan svare helt enig. Med stikk motsatte begrunnelser.
10. – Vi bør begrense bruken av private bedrifter til å drive sykehjem, barnehager, skoler og annen offentlig velferd.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Monopoler er et onde, spesielt offentlige fordi lovgiverne også er aktører gjennom det offentlige eierskapet – og dermed kan gi seg selv fordeler. Konkurranse er sunt fordi det skaper målbare incentiver for å levere bedre produkter/tjenester.
11. – Obligatorisk heldagsskole for alle! En lengre dag med gratis måltid, leksearbeid og fritidsaktiviteter på skolen.
Svar: Delvis enig. Begrunnelse Jeg innser at mange liberalister vil være helt uenig her, men for meg er dette mer et pragmatisk spørsmål. Skoledagen er ikke innrettet mot det moderne arbeidsliv, der foresatt(e) jobber fra 08 – 16. Jeg ønsker å utvide skoledagen (og antallet skoledager), få inn fysisk trening hver dag, flere timer undervisning og varierte undervisningsformer. Derfor vil jeg også avskaffe hele SFO-ordningen. For mye av dagens undervisning blir teoretisk, og jeg ser gjerne at frivillig sektor kommer inn i skolen og bidrar til elevenes utvikling og kompetanse.
12. – Alle asylsøkere bør bli satt i lukkede asylmottak til identiteten er avklart.
Svar: Delvis uenig. Begrunnelse: Det er ikke en forbrytelse å søke asyl. Mange som søker asyl rømmer fra diktatur eller borgerkrig. Det er en menneskerett både å søke lykken, og å søke et trygt liv for seg og sine. Samtidig må asylsøkere oppfordres til å klargjøre sin identitet, og konsekvensen av å lyve eller hindre politiet i sin oppgave bør være tydelig.
13. – Ja til «fritt behandlingsvalg» som lar pasienter velge mellom all privat og offentlig behandling på statens regning.
Svar: Helt enig. Begrunnelse: Dette blir det samme som i spørsmål 10; bruk konkurranse mellom leverandører til å oppmuntre til effektivitet og kvalitet. Samtidig bør de folkevalgte bli tydeligere på hva det ikke er et offentlig ansvar å finansiere av helsetjenester.
14. – Politikerne må starte avviklingen av norsk oljeproduksjon.
Svar: Delvis uenig. Begrunnelse: Det er ikke et offentlig ansvar å holde liv i eller avvikle næringer som er lovlig virksomhet. Samtidig bør ikke oljeproduksjon favoriseres eller skjermes, fordi dette hindrer naturlig omstilling. Og på toppen av det hele vil fortsatt høy oljeproduksjon gi penger i statskassen og hindre slanking av og omstilling i offentlig sektor.
15. – Surrogati skal bli lovlig i Norge. Kvinner kan bære fram et barn for en slektning eller venn uten å ta betalt.
Svar: Helt enig. Begrunnelse: Hva den enkelte myndige borger vil gjøre med sin kropp frivillig bør ikke myndighetene blande seg i. Du kan lese min artikkel fra 2012 om temaet.
16. – Det er blitt for lett å ansette folk i midlertidige stillinger.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Bedrifter bør ha mulighet til å teste ut kandidater før fast ansettelse, og til å ta «topper» i produksjon av varer/tjenester. Å ha mange fast ansatte er dyrt, og det blir komplisert og opp-/medbemanne efter sesongvariasjoner. Samtidig gir det både unge, personer med delvis arbeidsevne og studenter mulighet til å jobbe for en periode, selv om man ikke er på utkikk efter en fast jobb. Og man kan prøve seg i ulike bransjer og yrker.
17. – Asylsøkere mellom 16 og 18 år uten beskyttelsesbehov som kommer alene til Norge skal kunne få permanent opphold.
Svar: Delvis enig. Begrunnelse: Dette er det spørsmålet jeg var mest usikker på. Hvorfor skal man la folk uten beskyttelsesbehov få bli? jeg synes jeg hører Listhaugs argumemntasjon om ankerbarn. Men jeg synes dette er en fornuftig arumentasjon: Å la barn leve her mens de venter på å bli sendt til en krigssone høres ut som en oppskrift på traumatiserte stressede barn som ikke får sjansen til å slå rot i samfunnet sitt, få venner og leve et normalt og sunt liv.
18. – Vi må bevare og forbedre kontantstøtten som lar småbarnsforeldre velge å få penger i stedet for barnehageplass.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Både ideologisk og pragmatisk. Man skal ikke gi folk andres penger for ikke å benytte seg av en offentlig tjeneste. Og kontantstøtten motvirker integrering.
19. – Store veiprosjekter som øker biltrafikken må droppes.
Svar: Delvis uenig. Begrunnelse: Norge er et langstrakt land, der biltransport er nødvendig og veier en del av infrastrukturen. Men rundt og i de store byene er det kollektivtrafikken som bør bygges ut. Og når det er en nasjonal målsetning å fortette rundt kollektivknutepunkter vil behovet for biltransport reduseres. Samtidig er jeg såpass teknologioptimist at jeg ser optimistisk på utviklingen av mindre forurensende biler.
20. – Det er viktig å ha en «K» i skolens KRLE-fag for å sikre kunnskap om kristendommen for framtida.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Norge bør avvikle kristendommens særstilling i offentlige institusjoner. Religionsfrihet bør tilsi at ingen religioner særbehandles.
21. – Det haster å avvikle kapitalismen som økonomisk system.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Kapitalisme eller markedsøkonomi bygger på privat eiendomsrett og avtalefrihet. Grunnleggende verdier for et samfunn som bygger på frie mennesker. I tillegg er det langt bedre som system for å dekke efterspørsel og behov for varer og tjenester og kunne tilby mangfold og variasjon i varer og tjenester. Sentralplanlegging av produksjon fungerer ikke, fordi det er umulig å ha oversikt over alles (endrede) behov til enhver tid, og heller ikke ønskelig å bestemme hvem som skal få dekket sine behov og ikke.
22. – Det er greit at Stortinget vedtar sammenslåing av kommuner som ikke ønsker det selv.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Å sitte i Oslo å bestemme hva som er et ideelle antall innbyggere løsrevet fra geografi og topografi, er helt meningsløst. Man burde istedet utvikle et system med få og objektive kriterier for økonomiske overføringer fra staten til kommunene, og i den grad man skal ha distriktspolitikk synliggjøre dette i et eget kapittel på statsbudsjettet.
23. – Det er viktigere å la norske gårder bli større og produsere mer enn å støtte små bruk over hele landet.
Svar: Helt enig. Begrunnelse: Skal norsk landbruk bli økonomisk mer lønnsomt bør man tillate stordriftsfordeler der forutsetningene er tilstede. Da vil bøndenes avhengighet av økonomiske overføringer fra lønnsarbeidere forhåpentligvis bli mindre.
24. – En vanlig arbeidsdag er for lang, i framtida bør den være 6 timer.
Svar: Helt uenig. Begrunnelse: Det burde ikke være en offentlig oppgave å regulere arbeidstid.
Fem hovedtemaer:
Skatter og avgifter (ideologi, statens størrelse, omstilling)
Rusavhengige (ideologi, frigjøre politiressurser, verdighet for rusavhengige)
EØS-avtalen (ideologi, markedsadgang)
Surrogati (verdiliberalt, individuell frihet)
Kapitalismen (ideologi)
Resultat:
80% enig med Venstre
72% enig med Høyre
60% enig med Ap
Jeg er mest uenig med Venstre når det gjelder tvangssammenslåing av kommuner.
Det partiet jeg er mest uenig med, er ikke overraskende Rødt.
