I dag er det ventet at statsminister Erna Solberg foretar utskiftninger i regjeringen. Regjeringens støttepartier Venstre og KrF har varslet pressekonferanse i efterkant. Hva skal det være godt for?
Det har vært få utskiftninger i Erna Solbergs regjering. Samtlige skjedde 16.desember 2015: Sylvi Listhaug gikk fra å være landbruksminister til å bli innvandrings- og integreringsminister. Jon Dale ble ny landbruksminister. Per Sandberg ble ny fiskeriminister. Blant Høyres statsråder gikk miljøvernminister Tine Sundtoft ut av regjeringen, Elisabeth Aspaker gikk fra å være fiskeriminister til å bli Europaminister, Vidar Helgesen byttet fra å være Europaminister til å bli miljøvernminister.
Nå er det ventet at Anders Anundsen (FrP) går av som justisminister, og blir erstattet av Per-Willy Amundsen, mens Tord Lien går av som olje- og energiminister, og blir erstattet av Terje Søviknes.
Begge de varslede skiftene har vist seg å skape bølger, både hos den vennligsinnede og den mindre vennligsinnede opposisjonen. Av ulike grunner. Anundsen var ventet å bli et av regjeringens (og FrPs) sterkeste kort, men har hatt mange problemer i sin tid som statsråd. Når han (formodentlig) går av er det med mange riper i lakken. Hans efterfølger er en av de mer omstridte FrP-representantene i nyere tid; både som klimaskeptiker og kraftfull motstander av innvandringspolitikken under den forrige regjeringen – og av innvandring generelt (uansett om det er flyktninger, asylsøkere eller andre former for innvandring). Det er mange som er skeptiske til at Amundsen skal være den øverste ansvarlige for både lov og orden og ikke minst rettssikkerheten.
Terje Søviknes er mest omstridt for noe som skjedde på et FpU-landsmøte for 16 år siden. Den gang han var nestleder i partiet (sammen med Siv Jensen). Partiledelsens forsøk på å skjule, dekke over og unnskylde at han hadde skjenket en 16-åring og hatt sex med henne skapte mye harme, og Søviknes’ rikspolitiske karriere fikk en brå slutt. Han ble ordfører i Os i Hordaland isteden, noe han fortsatt er. I 2013 ble han innvalgt i FrPs sentralstyre igjen. Alt er duket for et rikspolitisk comeback for ham. Han erstatter i så fall et av regjeringens sterkeste kort og mest sympatiske statsråder; Tord Lien.
Det er politikken til Per-Willy Amundsen som skaper bølger, men for Søviknes er det moralen og lederevnene. Det er få grunner til å betvile at Søviknes oppfattes som et av FrPs sterkeste kort når det gjelder politikk, mens Amundsen har vist seg som fryktløs forsvarer av FrPs mer omstridte politiske merkesaker. Og ikke minst lojal statssekretær i H/FrP-regjeringen.
Det vanlige er at statsministeren presenterer de nye statsrådene, og at du får se nøkkelkortutvekslingen mellom gammel og ny statsråd. Utskiftninger i regjeringen er statsministerens og regjeringspartienes ansvar. At opposisjonspartier skal innkalle til egen pressekonferanse for å kommentere utskiftninger i regjeringen er nokså spesielt, for å si det mildt. Hva er poenget?
Venstre og KrF gikk i 2013 og vil ventelig i 2017 gå til valg på at deres foretrukne regjeringsalternativ er en regjering av dem selv og Høyre. Jeg har tidligere skrevet her på Liberaleren at det er et luftslott uten realitet i virkelighetens verden. Så lenge FrP sitter på vippen og ikke vil støtte en regjering partiet selv ikke deltar i, vil Venstres og KrFs regjeringsalternativ neppe se dagens lys. FrP kan like gjerne peke på Ap som regjeringsparti fremfor en regjering av H/V/KrF. Det vil være deres måte å straffe de tre partiene på for at de vraker FrP.
Det er ikke vanskelig å forstå at de to partiene har mye imot Per-Willy Amundsen som statsråd, og muligens også Søviknes. Men en statsråd i Erna Solbergs regjering må forholde seg til både regjeringserklæringen til H og FrP, og til de to partienes samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Å dømme en statsråd ut fra hva man har sagt og gjort som partipolitiker i opposisjon kan være opportunt hvis man ønsker å skade samarbeidet med regjeringen, men lite konstruktivt.
Regjeringen har fått vedtatt sitt statsbudsjett, og med mindre den utfordrer Stortinget direkte er det lite som tilsier at den skal bli felt før velgerne har gitt sin dom i september 2017. Et regjeringsskifte før valget vil det sannsynligvis bare være FrP – og venstresiden – som tjener på.
