Ap sørget for at samferdselsministeren, justisministeren og fiskeriministeren ble innkalt til Stortinget for å svare på spørsmål rundt stengningen av FM-nettet. For å bedrive voksenopplæring av FrP. Men Ap turde ikke stå løpet helt ut.
FrP er mot at FM-nettet skal stenges neste år. Til tross for dette har ikke partiet signalisert noe i Stortingets behandling eller i regjeringens behandling, før i 12.time. Rett før Stortinget skulle ta sin beslutning signaliserte FrPs stortingsgruppe at de ville stemme imot sin egen regjering i denne saken.
Ap fikk innkalt tre av FrPs statsråder til Stortinget, for å forsikre om at stengning av FM-nettet ikke ville medføre problemer på ulike områder. Ap ville vise at FrP taler med to tunger når en regjering FrP er deltager i fremmer et forslag, som så FrPs stortingsgruppe stemmer imot. Ap fikk vist dette tydelig, men problemet er Aps egen opptreden; Ap stemte for regjeringens forslag, og sikret flertall. Burde Ap gjort det?
Nei, ikke hvis de virkelig ville sette FrP i et dårlig lys. Ved å stemme mot regjeringens forslag ville Ap kunne oppnådd et av tre følgende alternativer:
– FrPs stortingsgruppe ville blitt presset på plass, og stemt for et forslag det er imot
– FrP hadde holdt på sitt, og tvunget regjeringen til å trekke/utsette forslaget om å stenge FM-nettet
– – FrP hadde holdt på sitt, og stemt mot regjeringens forslag. Forslaget ville blitt stemt ned, og regjeringen hadde måttet godta nederlag i denne saken
At FrPs tre statsråder forsikrer at regjeringens standpunkt ikke vil medføre problemer er de forpliktet til å mene. At FrPs stortingsgruppe følger sitt partis landsmøtevedtak, og at partiet dermed dobbeltkommuniserer er knapt noe nytt. FrP har igjen fått i pose og sekk. Med en annen strategi fra Ap ville konsekvensene for FrP blitt mer synlige og alvorlige. Det er naturligvis bra at Ap følger sitt standpunkt, men resultatet av Aps opptreden i denne saken er null og niks. En meningsløs demonstrasjon av noe alle visste, og som ville kommet frem uansett: At FrP dobbeltkommuniserer og ikke tar belastningen ved de kompromisser deltagelse i regjering tross alt innebærer.
