Daisy Sælen Hafstad har et godt innlegg på trykk på nettstedet Gaysir.no.
Ifølge presentasjonen av forfatteren har Daisy Sælen Hafstad tidligere vært nestleder i Grünerløkka Høyre og LLH Oslo og Akershus. Selv om utgangspunktet for artikkelen er skeivt, har den gode poeng også for oss andre. Utgangspunktet er at WHO arrangerer en konferanse om tobakk i Asjkhabad, hovedstad i et land som ikke setter viktige friheter høyt på listen.
–Man skulle derfor tro at det ikke manglet på saker mektige WHO kunne ha fokusert på. Elementære menneskerettigheter som å slippe å bli torturert for sin seksuelle legning, kunne om mulig vært en start. Men neida, for dette toppmøtet dreide seg hverken om menneskerettigheter eller pressefrihet. Det dreide seg om tobakk, skriver Hafstad i innlegget.
–Ære være arbeidet med å begrense folks anledning til å ta dumme valg for sin egen helse, men når folk blir fengslet og torturert for sin legning eller for å skrive en avisartikkel, skulle man virkelig tro at WHO hadde evnet å prioritere bedre enn dette. Til alt overmål bestemte WHO-sjefen, Margaret Chan, seg for å gi Turkmenistans diktator Gurbanguly Berdimuhammedov en pris for sitt anti-tobakkarbeid i 2014. Det er betimelig hvor fort folk stumper røyken når alternativet er å «forsvinne» eller «reisebort» for en lang stund, skriver Hafstad.
Norge er en viktig støttespiller for WHO. Norske politikere siterer ofte fra WHO-rapporter. Det er på tide at de samme representantene tar til motmæle når WHO arrangerer konferanser om tobakk i ett av de verste landene som finnes.
Skal verdensorganisasjonen arrangere noe i Asjkhabad, bør arrangementet ha stor betydning for befolkningen.
