I går holdt kongeparet fest i Slottsparken, for 1500 vanlige folk. Inkludert statsministeren og høyesterettsjustitiarius. Kongen holdt en tale med selvfølgeligheter om Norge og nordmenn – og omfavnes av alle for stor talekunst. Hvor dårlig står det til?
Jeg har ikke sett klippet av kongens tale på nettet, men lest den. Det er ingenting som er oppsiktsvekkende i talen. Hverken om klimaet, om hva folk jobber med, hva de tror eller ikke tror på, eller om hvem som elsker hvem.
Likevel omfavnes talen av folk flest og ikke minst av retorikkeksperter. Hvor dårlig stilt er det med oss, hvis dette er stor talekunst i Norge?
Dette er ikke en dristig tale, slik kong Olavs nyttårstale der han advarte mot fremmedfiendtlighet og rasisme, eller kong Haralds tale om partisanene i Kiberg i Finnmark. Det er derimot en samling selvfølgeligheter om Norge og om oss som bor her. Kongens budskap landet er mangfoldig og folk er forskjellige. Men at vi likevel er ett folk. Altså en inkluderende tale, i typisk sosialdemokratisk ånd.
Det er vel neppe noen som har fulgt det norske kongehuset som ikke tror det evner å tilpasse seg tidsånden. Det kongen sa kunne vært sagt av alle partiledere på Stortinget. Og de gjør det. Hvorfor blir det da så oppsiktsvekkende og ekstraordinært når det er kongen som sier dette?
Er det noen som tror at kongens tale kommer til å forandre noe som helst? Ikke jeg, i hvert fall.
Det vil fortsatt være mange som vil bli provosert dersom Knut Arild Hareide slår seg løs i neste års Pride-parade. Sylvi Listhaug kommer neppe til å mene at det er best at foreldre og barn får bo sammen, selv om de er asylsøkere. Klimafornektere i FrP kommer neppe til å melde seg inn i en miljøorganisasjon med det første. Det vil alltid være noen som mener at om du er født i et annet land eller en annen verdensdel (eller foreldrene eller besteforeldrene dine er det) så kan du aldri bli ekte norsk. Janteloven kommer fortsatt til å være typisk norsk.
Naturligvis går det an å ønske at kongens tale om et mangfoldig og inkluderende Norge virkelig blir omfavnet av alle – fra høy til lav. Jeg tror det ikke engang er realistisk at de partiene og partilederne som på samme måte som kongen lovpriser et mangfoldig og inkluderende Norge blir hyllet like sterkt og av like mange.
Sådan er det å leve i monarkiet.
