Rapduoen Karpe Diem har fått bråk for en av sine nye sanger, «Attitudeproblem», der ordet jøde listes opp sammen med en haug skjellsord. Betyr det at Karpe derfor er jødehatere? Eller har folk problemer med å forstå konteksten?
Mitt kultursyn bygger på prinsippet om toleranse og ytringsfrihet. Kultur er ikke et spesifikt mål, men et åpent begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er kultur for den ene behøver ikke nødvendigvis være det for en annen.
Jeg må tilstå at jeg ikke hører så ofte på rapmusikk, selv om sangen «Regnvær» er på min løpeliste. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke forstår rap som kulturuttrykk særlig godt. OG da skal man naturligvis være forsiktig med å vurdere innholdet i tekstene i rapmusikken.
Ord og sprog kan være helt objektivt, helt nøytralt – men også full av symboler og meninger. Et ord som «jøde» er helt nøytralt, men brukes ofte som skjellsord. Som folkegruppe er ikke jødene alene om å oppleve at deres navn blir et skjellsord.
Eliana Hertz skrev et innlegg i Aftenposten 13.april og kritiserte Karpe Diem for teksten i «Attitudeproblemer», nettopp fordi «jøde» ble satt sammen med skjellsord.
Teksten til Karpe:
«Shamener, det er’ke kjønn jeg mener
Det er’ke tispe eller pød jeg mener
Eller bikkje eller bøg eller skjøge jeg mener
Eller fitte eller jøde eller kødd jeg mener
Shamener, en vits er en vits, Ariel Sharon
Og dette er bars, bars, bars, ikke en saklig sjargong»
Nå er jeg ikke særlig oppdatert på moderne sprog, ei heller genren rap, men jeg tror at noe av løsningen kan ligge i uttrykket «bars», jfr fortsettelsen «ikke en saklig sjargong». Og shamener har jeg ikke peiling på hva betyr.
Betyr teksten at Karpe Diem er negative til jøder? Eller puttes ordet jøde inn i teksten nettopp fordi Karpe mener det er negativt at ordet brukes negativt? I så fall burde vel ikke teksten kritiseres men tvert imot omfavnes av alle som er opptatt av å stå vakt om den jødiske minoriteten og deres sikkerhet og rett til religiøs og kulturell utfoldelse?
Talia Sofie Gran er i hvert fall uenig med Eliana Hertz i kritikken av Karpe Diem. Men Susanne Aabel mener teksten er «god, gammeldags naziretorikk som hverken er tøff eller morsom.»
Karpe Diem er blitt en slags nasjonalhelter, særlig efter Nasjonal Minnesseremoni for 22.07.11. De er blitt poeter for en ny tid.
Jeg tror ikke jeg kommer til å forstå raptekster, og det er ikke slik at alle kulturuttrykk kan forstås eller defineres objektivt. Kunst og kultur handler om en subjektiv opplevelse og følelse. Så kanskje er det andre enn «de over 35» som skal ha mest utbytte av Karpe Diems poesi.
Å forsøke å stigmatisere Karpe Diem ved å putte merkelappen «jødehater» på dem basert på teksten i «Attitudeproblem» tror jeg er et bomskudd.
