I går stemte 28 stortingsrepresentanter for SVs forslag om å endre grunnloven, og dermed for å avvikle monarkiet som statsform. Det går fremover.
Det er mulig TV2s nettredaksjon tror det vil skade de folkevalgte når det navngis nøyaktig hvem som stemte for SVs forslag om å avvikle monarkiet. For øvrig viser TV2 at de ikke kan noe om grunnlovsendringer når man velger overskriften «vil avsette kongen». Men for meg og sikkert mange andre er disse de modige 28. De kommer fra SV, Ap, Venstre og Høyre (Heidi!)
De 28 er modige, prinsipielle og prinsippfaste. Kanskje tenker de at det neppe vil koste dem noe særlig. SV har for lengst programfestet å avvikle monarkiet. i Venstres prinsipprogram står det at partiet er mot at posisjoner går i arv. J flere av partienes ungdomsorganisasjoner evner man også å tenke prinsipielt. I dag er det kanskje ikke så risikabelt (i hvert fall ikke i de nevnte partiene) å ha noen som vil avvikle monarkiet. Selv Høyre burde ha takhøyde nok til å holde seg med en republikaner. Selv om debatten om monarkiet ofte handler om hvor godt eller dårlig de kongelige gjør jobben sin – fremfor om fordeler og ulemper ved statsformen som sådan.
Hver gang kongehuset er i hardt vær eller SVs forslag skal behandles i Stortinget benytter mediene anledningen til å si noe mer eller mindre (helst det siste) fornuftig om monarki og republikk. For noen år siden var det et oppslag om at over halve Stortinget ville ha republikk hvis man skulle starte med blanke ark. Men som en av Aps representanter fra Agder sa det; han ville ikke stemme for forslaget hvis det var en sjanse for at det skulle få flertall (!). Slik demonstrerer man sin egen prinsippløshet.
Opp gjennom årene har jeg ofte vært skuffet over SVs tilnærming. Man ville avskaffe monarkiet, men ledende SV’ere kunne godt tenke seg å gjøre kronprinsen til president på livstid. Slik bidrar man til å bryte ned respekten for et prinsipielt standpunkt.
På FpUs landsmøte i 1990 ble det så vidt jeg vet for første gang i FpUs historie fremmet forslag om å si ja til republikk. Forslaget fikk 15 – 20 stemmer, av ca 120 delegater. På neste landsmøte stemte over 1/3 av delegatene for samme forslag. Så kom splittelsen i 94, Stalinparagrafen og alt det der. Kanskje kunne prinsipielle liberalister blitt førende i debatten om Norges statsform? En besnærende tanke.
Norge har vært heldige med sine konger, og andre land har vært uheldige med sine presidenter. Og så er det eksempler på det motsatte; bra presidenter og håpløse kongelige. Men det er ikke det dette handler om. Det er spørsmål om posisjoner bør være arvelige eller ikke. Og det burde ikke være vanskelig å svare på.
Så hva skal vi ha isteden? Jeg tror at med utviklingen av parlamentarisk skikk vil en gjenopprettelse av tredeling av makten med en president som utøvende makt i Norge neppe skje. Dermed vil en parlamentarisk republikk der stortingspresidenten er statsoverhode være mer sannsynlig. Eller en valgt president uten makt (som f.eks i Tyskland). Å utrede former for republikk er noe Stortinget burde kunne samle seg om. Men i tråd med den manglende evne til prinsipiell tenkning vil et slikt forslag helt sikkert bli avvist fordi de som stemmer for kan mistenkes å ha skjulte motiver om å ville avskaffe monarkiet. Men en slik utredning vil gi både tilhengere og motstandere av monarki et bedre ståsted i debatten; man vet hva man har – men også hva man vil kunne få. Og hvorfor ikke indirekte valg av president? Valgt av f.eks Stortinget.
Les også:
Derfor er Martin Henriksen (Ap) for republikk
Adresseavisen om stortingsdebatten
NRK om debatten
