Fordi det handler om solidaritet med undertrykte. Fordi rettigheter gjelder individer, men kan berøves deg fordi du defineres inn i en gruppe. Fordi det blir mindre undertrykkelse i verden når også kvinner har de samme individuelle rettigheter som menn.
Så lenge kvinner blir slått fordi de er kvinner, får seksuallivet ødelagt gjennom kjønnslemlestelse fordi de er kvinner, blir nektet å kjøre bil eller ta utdannelse og jobb fordi de er kvinner, da er kampen for at individuelle rettigheter også skal gjelde kvinner like aktuell som før.
Det var på Oslo Freedom Forum jeg ble oppmerksom på at åtte år gamle jenter i Yemen og andre steder giftes bort til menn på samme alder som deres far eller bestefar. Det var der en samlet norsk presse laget oppslag på Manal al-Sharif, som ikke fikk lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia – fordi hun er kvinne. I Norge er det blitt en økende oppmerksomhet rundt kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Vår avsky mot dette bør ikke stanse ved landegrensen. Derfor bør du engasjere deg. At noen vil gå på filttøfler for ikke å provosere Saudi-Arabia (f.eks bydelsutvalget i Frogner bydel i Oslo), er skammelig. At Saudi-Arabia leder FNs menneskerettighetsråd er som en dårlig vits.
Norge var et av de første land i verden der kvinner fikk stemmerett. I Saudi-Arabia fikk kvinner stemmerett i fjor. Men kun i lokalvalg. I filmen Suffragette spør mannen til hovedpersonen Maud Watts henne om hva hun har tenkt å gjøre med stemmeretten hvis hun får den. «Bruke den», svarer hun. Og det er jo slik det skal være. Rettigheter er til for å brukes. Det hjelper ikke at du oppdager eller erfarer at du blir diskriminert eller urettferdig behandlet, hvis du ikke kan gjøre noe med det.
Hvis du er mann er det neppe ofte du føler at du blir diskriminert på grunn av ditt kjønn. Og du blir neppe nektet stemmerett. Hvis du vil vite hvordan det føles kan du jo ta en tur på et parolemøte før 08.mars. Da finner du det ut – og så blir du kanskje forbannet og engasjert nok til å jobbe for kvinners rett til å stemme. Også i Saudi-Arabia.
I noen land diskrimineres kvinner systematisk – fordi de er kvinner. Det gjelder ved stemmeurnen, i den offentlige sfære, i arbeidslivet, på veiene (!), i rettssalene. Deres seksualitet nektes de. Likeså retten til å bestemme over egen kropp. I gleden over at Norge er kommet så mye lenger bør solidariteten nå dem som mangler grunnleggende rettigheter.
Også i Norge foregår det vold mot kvinner. Men krisesentrene sliter økonomisk. Kanskje kunne regjeringen gjøre noe med det?
Som liberalist og feminist tror jeg ikke at forbud og kvotering løser alle utfordringer. Jeg tror holdningsskapende arbeid hjelper – i det lange løp. Man må være feminist i hverdagen. Jeg vokste opp i et likestilt hjem. Hvem som skulle gjøre hva var sjelden noe tema. At det finnes grenser for hva kvinner kan gjøre tror jeg ikke slo meg noen gang i oppveksten.
At kvinner har like stor rett som menn til å realisere seg selv burde være en selvfølge. Det gjør verden bedre. Også kvinner beveger verden.
At menn passer barn, steller hjemme, lager mat og tar husvasken burde være en selvfølge. Bortsett fra å føde og amme er det neppe noe av det kvinner tradisjonelt har gjort som ikke også menn kan gjøre. Dermed er det heller ingen unnskyldning for å la være.
Rundt 1990 fikk jeg et lite grønt hefte; Kvinnene og den franske revolusjonen. Der leste jeg om Charlotte Corday, Manon Roland, og Olympe de Gouges. Jeg gikk videre og leste om Mary Wollstonecraft og hennes manifest for kvinners rettigheter. Wollstonecraft og de Gouges viste meg at man ikke trenger å være sosialist for å være feminist.
Rettigheter er individuelle. Men de kan berøves deg basert på gruppeinndeling. Enten man bruker seksuell legning, hudfarve, etnisitet, religion – eller kjønn – som kriterium.
For meg er likestilling like viktig som kampsak som antirasisme. Derfor vil temaer som angår likestilling fortsette å engasjere meg. Jeg håper at det også gjelder deg.
Gratulerer med dagen!
