Vi er kommet til tidspunktet da sentralbanksjefen — eller skal vi si seddelpressesjefen? — holder sin såkalte årstale for Norges Banks representantskap og andre inviterte gjester.
Av J.K. Baltzersen, assosiert redaktør i Farmann
Når børsene faller, er det omtrent like sikkert som at solen står opp om morgenen, at det er både den ene og den andre økonomiske rådgiveren som uttaler seg om at det rette å gjøre nå er å gå inn i aksjemarkedet. Vi får sågar vite at den feil småsparerne ofte gjør, er å gå ut av aksjemarkedet, mens storinvestorene kjøper opp.
Vi har hørt det før. Rundt år 2000 gikk det rykter om at investoren Christen Sveaas satt på Aker Brygge og ropte «rea». For all del — det kan bare være en korreksjon, og skal man hoppe av hver gang man ser den minste nedgang, får man sannsynligvis ikke med seg så mye av oppgangene heller. Markeder går opp og ned. Det er naturlig.
Disse rådgiverne og ekspertene som uttaler seg, synes imidlertid fullstendig å ignorere pengepolitikkens innvirkning på konjunktursyklusen. Tja, kanskje ikke helt. Men de synses ihvertfall å ignorere den delen av dette forholdet som ikke passer teorien om at de pengepolitiske myndigheter har kontroll.
Kevlin Henney, en kjent foredragsholder i IT-miljøet, basert i England, holdt foredrag på Mesh i Oslo i januar. Der kom han med et slengbemerkning om at børsen var et eneste stort kasino. Børsene er i utgangspunktet ikke noen kasinoer, men det er veldig lett å gjøre dem om til det med kunstige stimuli, f.eks. ved bruk av en såkalt styringsrente.
Børsene begynte å gå ned omtrent samtidig med at den amerikanske sentralbanken satte opp renten. Alt har sett fint ut i mange år nå. Vi fikk et forvarsel i august. Det er veldig bra for folk som har penger på børsen, når sentralbanken blåser luft i børsene med billig kreditt — inntil boblen sprekker, hvilket den nå ser ut til å ha gjort. Og hva er så løsningen? Å blåse enda mere luft inn i økonomien? Å få igang festen igjen for å unngå bakrusen.
Det gjenstår å se om det er den store crashen som vi har ventet på som nå er under utvikling. Sannsynligvis vil øvrigheten forsøke å rette opp når det blir ille nok. Klarer de denne gangen å bevare en viss kontroll?
Øvrigheten har forøvrig frekkhetens nådegave. Staten legger opp til utvanning av pengeverdien og kaller din velstandsbevaring for gevinst, som da det selvfølgelig legges «gevinstskatt» på (det såkalte skjermingsfradraget kan ikke brukes i alle tilfeller og har en liten lei tendens til å være omvendt proporsjonalt med utvanningen av pengeverdien). Samtidig skummes «formuesskatt» av bobler som følge av aktivainflasjon som følge av monetær inflasjon, som nettopp staten har stelt istand.
Trygve Hegnar har påstått at norske boligeiere er blitt veldig rike de seneste årene. Det kan nok stemme på et vis, men man blir ikke rik av at prisen på ens bolig øker. Man kan få frigjort endel penger ved å flytte fra en stor bolig og/eller et såkalt pressområde til en mindre bolig og/eller et område med mindre press. Men i utgangspunktet blir man ikke søkkrik av at det hus eller annet som man bor i, får en høyere kronevurdering som følge av generell prisvekst på boliger.
Trygve Hegnar gikk i lære hos en annen Trygve, nemlig Trygve J.B. Hoff, som var godt kjent med østerriksk økonomi, og Hoff bør ha kjent den østerrikske konjunktursyklusteori godt. Man skulle nesten ikke tro at Trygve Hegnar var gått i lære hos Hoff.
Delingsøkonomi er et ord i tiden nå. Det er mulig at delingsøkonomien kommer fordi folk innser mer og mer at de kan dele ressurser som ofte blir liggende brakk fordi de i utgangspunktet er tiltenkt privat forbruk, og allikevel bli litt kompensert for det. En viktig årsak til delingsøkonomien er nok imidlertid også at det høye skattetrykket gjør at å hyre noen til tjeneste i en privat husholdning, blir veldig dyrt. Hvorfor har man ikke folk ansatt i private husholdninger nå til dags. Ja, folk har andre muligheter, men det har nok også å gjøre med at skattemyndighetene forsyner seg med skatt flere ganger. Det er jo privat forbruk, må vite, og det kommer ikke til fradrag i næring.
Vi får høre at lav kronekurs er bra for norsk økonomi. Svakhet er styrke? Det er bra for eksportindustrien, og dermed skal det være bra for Norge. Vi må importere for å eksportere, og vi eksporterer for å kunne importere. Det gjelder også aktørene i eksportindustrien. Jeg skulle gjerne sett det regnestykket som viser at det er bra for norsk økonomi å ha en lav kronekurs. For endel år siden var det populært med devalueringer for valutaer. Alle skulle liksom bli bedre enn alle de andre ved å devaluere sin valuta. Man fant ut at dét ikke var spesielt lurt. Og nå skal det liksom være bra å delta i en valutakrig der alle gjerne vil ha sin valuta så lavt priset mot andre valutaer som mulig.
Lav kronekurs er i stor grad en følge av lav oljepris, og på den har nok sentralbanksjefen liten innflydelse — om noen. Lav kronekurs blir allikevel ønsket velkommen av våre myndigheter. Og det synes også som at pengepolitikken skal brukes til å få en så lav kronekurs som mulig.
Vi har gitt opp direkte subsidier til industri, men subsidiering av eksportindustrien via pengepolitikken skal altså være greit? Hvor er den kritiske journalistikken?
