Espen Ottosen misliker at personer som ikke definerer seg som personlig kristne gav Åpen kirkegruppe stor makt i kirkens organer ved kirkevalget i fjor. Resultatet ble at homofile nå kan vies i Den norske kirke.
Åpen kirkegruppe ble valgvinner ved kirkevalget i fjor høst. Dermed er det flertall i Den norske kirkes organer for at homofile skal kunne vies i kirken. Det må lages en ny liturgi for slike vielser.
På Dagsrevyen i går ble det hevdet at det ikke er mulig å gjøre noe med dette, fordi medlemskapet i Den norske kirke følger av dåpen.
Naturligvis er det mulig å gjøre noe med dette. Men la oss først se på Ottosens premiss.
Styrer ikke-kristne Den norske kirke?
Begrepet «personlig kristen» indikerer en slags ekstra sterk tro og tilhørighet til det som før var statskirken i Norge. De færreste går til gudstjeneste hver søndag. Men tallene for dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse indikerer at mange nordmenn likevel har et sterkt forhold til Den norske kirke. Og i høytider som jul og påske er antallet kirkegjengere høyre enn ellers i året. Kirken er en tradisjonsbærer, selv om medlemmene ikke er så opptatt av dogmene rundt skilsmisse, homofile, abort etc. Det norske samfunnet er over tid blitt mer liberalt, og da lar man ikke oppfatninger i slike enkeltsaker diktere av hva som ble skrevet ned i evangeliene for nærmere 20000 år siden, og som diverse møter i ulike religiøse organer har definert som den rette tro opp gjennom tidene.
Det er gjennomført en undersøkelse om kirkevalget i fjor. Vårt Land skriver: «..rapporten fra KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning dokumenterer at det var Åpen folkekirkes mobilisering for likekjønnet vigsel som drev opp deltakelsen: Blant førstegangsvelgerne oppgir 78 prosent at ønsket om å påvirke utfallet av dette var en viktig motivasjon for å delta. Det gjelder uavhengig av hvilken liste de stemte på.»
Det var stor støtte for å vie homofile blant dem som deltok i kirkevalget 2015: «Blant førstegangsvelgerne støtter 76,5 prosent likekjønnet vigsel, mens tallet er 57,7 prosent blant dem som også har stemt tidligere.».
Når Espen Ottosen og sikkert andre mener at disse som deltok i valget ikke egentlig er engasjert i kirkens ve og vel overser han at de kanskje deltok i valget fordi de mente at kirken var i utakt med sine medlemmer. 16,7% er uansett ingen imponerende valgdeltagelse.
Et forslag til å løse utfordringen?
Partier og organisasjoner har en enkel måte å avklare hvem som har stemmerett; du må ha betalt kontingent siste år. Altså bekreftet medlemskapet ditt ved å betale en fast sum penger. Slik burde Den norske kirke også løse utfordringen med å finne ut av om de som stemte ved kirkevalget faktisk er reelle medlemmer eller ikke. Å la et sakrament som dåpen avgjøre for all fremtid er kanskje ikke den beste måten å definere medlemskapet.
Finansieringen av tros- og livssynssamfunn burde ikke staten blandes inn i overhodet. Som en frivillig lag, forening, fagforening eller parti burde også tros- og livssynssamfunn føre sine medlemslister, sende ut kontingentkrav og la betalende medlemmer nyte godt av medlemskapets fordeler.
Fjerner man staten og pengeoverføringer derfra fra tros- og livssynssamfunn slipper man også påstander om juks med medlemstall, prester som ikke rapporterer utmeldinger etc. Det enkelte livssynssamfunn får selv stå for sin egen økonomi.
