Masseovergrepene mot kvinner utenfor togstasjonen i Köln nyttårsaften, og under en musikkfestival i Stockholm kan føre til mer fremmedfrykt og fiendtlighet. Men det kan også gjøre vestlige samfunn mer bevisste på egne verdier. Vi ser at det allerede skjer. Og det er positivt!
Mange er redde for at øket innvandring fra ikke-vestlige land (enten det er som arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere eller personer som kommer på familiegjenforening) skal føre til at vestlige samfunn endrer seg bort fra det de fleste oppfatter som positivt; et liberalt demokrati med stor grad av individuell frihet.
Europa har 700 millioner innbyggere. Noen 100 000 eller opp mot en million nye innbyggere fra land uten noen form for demokratisk kultur vil ikke kunne forandre Europas land. I det minste ikke at legal vei. «Culture matters» heter det nå i sosiale medier hver gang det skjer noe som kan plasseres i en negativ sammenheng knyttet til kultur, religion eller etnisitet. Slik kan man se det, hvis man ikke ser mennesket bak – eller ikke er villig til å gi folk en sjanse til å frigjøre seg fra kollektivistiske mekanismer. Vi i det liberale frie Europa plasser folk i kollektive båser.
Før Muhammedkarikaturene (2005/2006) var ytringsfrihet en selvfølge uten at man nødvendigvis debatterte grensene eller til hvilken pris. Når vi nå vet at prisen kan bli den ultimate (jfr. attentatet på Charlie Hebdo-redaksjonen) er bevisstheten rundt viktigheten av og oppslutningen om ytringsfriheten blitt høy. Kritikken av dem som unnsier og unnskylder ytringsfriheten (som Ap-leder Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik) er tilsvarende sterk. Begge deler er utmerket. Ytringsfrihet er viktigst når det er de ytringene du avskyr mest som blir beskyttet av den.
LHBT-personer har kjempet en lang kamp for juridiske rettigheter. Den er fortsatt ikke over. Men dødsstraff for homofile i land der islam dominerer har fått mange i Norge (og sikkert mange andre vestlige land) til å omfavne denne minoriteten som en selvfølgelig del av samfunnet. Heldigvis. Det er flott!
Likestilling har ikke vært noen selvfølge i vestlige land. At kvinner og menn er likestilt juridisk har det også vært en kamp for å få til. Og likestilling i praksis har vært en enda større utfordring både i yrkeslivet og hjemmet enn å få på plass de juridiske rettighetene. Når innvandrerkvinner ikke lærer sproget, ikke deltar i yrkeslivet, i økende grad bruker hijab, og unge gutter er sine eldre søstres vokter utenfor hjemmets fire vegger, og små jenter dekkes til fordi voksne menn kan få lystfølelser, da reageres det. Heldigvis. Da vokser også den verbale støtten til likestilling og for kvinners rettigheter øket her til lands. Det er flott!
Voldtekt og vold mot kvinner har lenge vært et fortiet tema og et stebarn. Krisesentrene har kjempet en årlig kamp for å overleve, og behandlingstiden for anmeldte voldtekter, vold og overgrep er for lang. Så lang at en forbryter kan belønnes med strafferabatt. For politiets og påtalemyndighetens sendrektighet. Ansvaret ligger hos de som prioriterer, og hos de som bevilger pengene; de folkevalgte. Kanskje blir det nå et folkekrav om mer penger og flere folk til å jobbe med disse sakene? Kanskje krisesentrene går en tryggere hverdag i møte – fordi folk flest ser hvor viktig jobb de gjør. Det er i hvert fall lov å håpe.
Islam er blitt den ytre fienden som fører til at alle plutselig omfavner likestilling og kvinners rettigheter, homofile og lesbiske, og priser ytringsfriheten. Det er synd at nyomvendte ikke støttet dette tidligere, før det passet inn i deres fiendebilde (islam) å gjøre det.
Jeg håper de nyomvendte tilhengerne av likestilling, av homofiles rettigheter og av et sterkt vern om ytringsfriheten holder på sine nye standpunkter, også når det viser seg at muslimer flest utmerket klarer å tilpasse seg et samfunn der kvinner er aktive i yrkeslivet, der menn er hjemme med barn, der homofile og lesbiske er en naturlig del av samfunnet, der det er nulltoleranse for vold mot kvinner og voldtekt, og ytringsfriheten er en selvfølgelig grunnpilar i samfunnet.
At folk flykter fra illiberale samfunn der de ikke ser noe fremtidshåp burde ikke overraske noen. Vi burde forvente det. At dette skaper et enda mer liberalt samfunn, vil være positivt. At ikke alle vil være like liberale, er helt naturlig. Slik har det også vært frem til nå, uten at man har hatt innvandrere å skylde på.
