Seks år gamle Amin bor i Hattfjelldal. Ikke får han gå på skole, og ikke har han noen lekekamerater. Det fortjener han. Selv om han bor på asylmottak.
Klassekampen har i dag en artikkel (ikke på nett) om Amin på seks år, som har bodd i Norge i et halvt år. Han kjeder seg på asylmottaket i Hattfjelldal, og kunne godt tenke seg lekekamerater. Hattfjelldal har 1533 innbyggere og 210 asylsøkere. Også en annen gutt bor på mottaket og heller ikke han får skolegang. Noe mottakslederen ikke er klar over.
En seksåring og en 12-åring burde få noen å leke med. På bildene som illustrerer Klassekampens artikkel leker Amin i sneen. Han kan se andre barn gå til skolen, og savner lekekamerater. Er det noen i Hattfjelldal som tar utfordringen?
Bilde fra oppslaget i Klassekampen:
Flere steder i Norge ser vi eksempler på at asylsøkere tas godt imot og omfavnes av lokalmiljøet. De møtes av en utstrakt hånd. Som på Seiland. Det gir håp om at midt i alle de negative oppslagene vi fores med i media går det an å få til noe positivt. Kanskje det også gjelder for Amin i Hattfjelldal?
