Journalist Anki Gerhardsen har undervist i journalistikk ved Universitetet i Nordland, og angriper sine egne for å være for snill med bloggeren Sophie Elise. Det kan sikkert være noe i kritikken. Jeg tror likevel Janteloven lurer i bakgrunnen.
Rosabloggere ble oppfattet som pyntedukker som ble utnyttet av smarte markedsførere til å omtale antrekk, sminke og smykker på bloggene sine, og dermed påvirke unge jenter til å la forbrukskarusellen spinne enda raskere. Så viser det seg at de tjenere penger. Mye penger. Og har flere lesere daglig enn en middels lokalavis. Ikke var de bidro de til fellesskapet gjennom å beskatte gaver og inntekter. Det ble det snart slutt på.
Nye medier, ny virkelighet
Blant de mest populære, mest leste og mest omdiskuterte er Sophie Elise. Hun oppfylte sikkert alle fordommer folk måtte ha om rosabloggere. Med silikon og greier. Man kan naturligvis kritisere rosabloggerne for hvilket kvinneideal de formidler til sine mange lesere. Og at det følger et visst ansvar med enhver blogg. Og det gjør det jo. Mange bloggere har fått seg en overraskelse fra skattemyndighetene, og flere tar også nødvendige grep for å sikre sine økonomiske interesser – og forpliktelser. Sosiale medier og internett innebærer mye nytt i samfunnet. At ikke alle debatter foregår i aviser, radio eller TV må man venne seg til. At ikke alle som rapporterer eller mener noe om samfunnet har utdannelse som journalister, økonomer eller samfunnsvitere må man også ta inn over seg. Samfunnet er blitt mer komplekst. Det samme har strømmen av informasjon, underholdning – og reklame. Noe av det viktigste man må lære seg, er å kunne orientere seg, og sile. Og ha kritisk sans. Vel, nok om det.
Rosablogger med samfunnsengasjement??
Sophie Elise begynte å blogge om andre temaer enn klær og sminke. Om viktigheten av å kunne førstehjelp. Om å hjelpe flyktninger. Det tok litt tid før folk forstod at innleggene hennes også handlet om produktplassering. Eller skal vi kalle det plassering av budskap? Det handlet i hvert fall om markedsføring. Av ting noen av oss oppfatter som viktigere enn dagens outfit. Da ble det galt, også. For hvorfor skal en rosablogger gi inntrykk av å ha samfunnsengasjement?
Ikke alle var like blide over å finne ut at de var lurt. Sophie Elise hadde tatt seg betalt for sin omtale av førstehjelp. Hva så? Det er dette hun lever av. Ja vel, hun iscenesetter seg selv for å tilfredsstille sine annonsører. Og tjener godt. Så har humanitære organisasjoner funnet ut at hun og andre bloggere representerer en ny og effektiv kanal for å nå ut til mange mennesker – som man kanskje ikke når ut til gjennom tradisjonelle kanaler. Disse organisasjonene burde berømmes for å være kreative i sin markedsføring av det som tross alt er et viktig budskap; lær deg førstehjelp!
Journalist Anki Gerhardsen har undervist i journalistikk ved Universitetet i Nordland har reagert på at andre blir positivt overrasket over at Sophie Elise klarer å uttrykke seg om samfunnsaktuelle temaer. Gerhardsen fyrer løs mot både nyfrelste Sophie Elise-fans og bloggeren selv, bevæpnet med alle de tradisjonelle fordommene som rammer rosabloggere.
Vinn-vinn
Mange kan være kritiske til rosabloggernes manglende fokus på eget redaktøransvar, og erkjennelse av hvilket ideal de formidler til sine lesere. Men hvis rosabloggere som Sophie Elise klarer å bruke nye medier til å skape seg sin egen næring og tjene penger, er det positivt. Vi trenger gründere og entreprenører. Det betyr en utvikling av markedsføring, at ungdom ikke bare ser film, hører musikk eller spiller spill på nye medier – men at de også leser. At flere lever av å tjene penger på egen virksomhet kan bety høyere bevissthet rundt skatteregler, regler for markedsføring etc. Det er også positivt, i mine øyne.
Hvis rosabloggere i tillegg klarer å formidle viktige budskap gjennom sine blogger, enten det handler om førstehjelp eller flyktninger eller noe annet, er det positivt. Viktige budskap når ut til flere.
Jeg har flere ganger skrevet at internett er demokratiserende for samfunnsdebatten. Nye stemmer kommer frem og gjør seg gjeldende. Journalister og redaktører blir ikke lenger de som avgjør om dine meninger er akseptable og din formuleringsevne god nok til å publisere deg. Du kan fint publisere selv. Og så vil innhold og form avgjøre om du får publikums oppmerksomhet. Så langt har Sophie Elise klart seg utmerket i den nye virkeligheten.
Naturligvis skal også Sophie Elises ytringer og gjerninger utsettes for kritisk journalistikk – med substans. Den substansen synes jeg ikke innlegget til Anki Gerhardsen har.
Gerhardsens angrep har gitt Sophie Elise sympati og støtte. Det er positivt. Slike angrep som går på person fremfor sak bør man reagere på. Om dette fører til at flere forkaster Janteloven som Norges viktigste uskrevne lov og norm vil intet glede meg mer.
Det er en ny virkelighet. Nye medier. Nye markedsføringsmetoder. Nye stemmer.
