Ulf Leirstein, stortingsrepresentant for FrP, vil helt sikkert bli herjet med på grunn av det siste utspillet om klimaendringer, men han har jo rett – i alle fall mye rett i det han påstår.
–Det er ikke bare negativt at det blir varmere på kloden. For Norge vil det være en fordel. Da kunne vi for eksempel hatt matproduksjon hele året, sier Ulf Leirstein til Moss Dagblad.
Konklusjonen er jo korrekt. Ulempen eller problemet, er at fordeler for Norge gir store ulemper for andre land og regioner. Det er likevel en ulempe og et problem verden alltid har hatt. Sånn vil det bli også i fremtiden helt uavhengig av verdens miljøpolitikk.
–Arter kan dø ut og øyer forsvinne i havet, men mye av dette skjer uten at vi har gjort noe galt og før vi for eksempel begynte å kjøre biler, sier Leirstein, ifølge artikkelen.
Det er også en påstand det er umulig å tilbakevise. Det har alltid skjedd endringer på kloden, også lenge før biler, fabrikker, fly og mobiltelefoner. På bunnen av Nordsjøen ligger det visstnok en sunket øy kalt Doggerland, ifølge et oppslag på Dagbladet.no for noen dager siden. Det kryr av lignende oppslag fra mange forskjellige redaksjoner. Oppslagene beviser én ting; verden har hele tiden endret seg helt uavhengig av hvordan menneskene har levd.
Dem som vil herje med politikere som er motstandere av dagens trykk på ny miljøpolitikk må gjerne gjøre det, men en del av motstanderne har gode poeng. Enkelt og greit!
Gammel artikkel blir som ny
I 2007 skrev Bent Johan Mosfjell artikkelen Er det farlig med klimaendringer? Med nåværende fokus på ny miljøpolitikk passer det perfekt med en reprise:
«Det er en tendens til at enhver endring fremstilles som et problem som må forhindres for enhver pris.
Selv om det fortsett er kritikere som er uenige, nærmer det seg en konsensus i klimaspørsmål knyttet til global oppvarming. Selv om størrelsen på endringen er usikker, så er de fleste enige om at menneskeskapte utslipp av karbondioksid vil øke jordens temperatur og at havet dermed vil stige.
Dette er greit nok, vi skal ikke krangle på dette, i hvert fall ikke i denne artikkelen. Det er dessverre også en samstemt oppfatning om at en slik endring nesten for enhver pris må forhindres eller i hvert fall reduseres. Dette synet er alt for enkelt, det bør rett og slett stemples som ureflektert.
For liberalister er debatten litt spesiell. Siden vi er opptatt av eiendomsrett, kan faktisk vår ideologi lede til et totalforbud mot biler, dersom det kan bevises at hver enkelt bil krenker eiendomsrettigheter gjennom utilbørlige utslipp. Jeg nevner dette for å illustrere at beskyttelse av miljøet – indirekte gjennom eiendomsrettigheter – er en innarbeidet del av liberalismen. Jeg mener at dette ikke vil være de praktiske resultatene av en konsekvent liberalisme, men det er en interessant prinsipiell diskusjon som kan tas senere.
Jeg velger derfor å vende tilbake til dagens politiske virkelighet, der absolutte rettigheter ikke respekteres og der nyttevurderinger gjelder.
Det er to åpenbare problemer knyttet til den påstand at noe må gjøres for å hindre videre oppvarmning og høyere havnivå, bare fordi dette skjer.
Den første er den klassiske konservative forbannelsen. Det er farlig med endringer. Denne har gjennomsøkt menneskeheten til alle tider siden den første som oppfant ilden sannsynligvis ble brent på sitt eget bål. Folk har en irrasjonell frykt for endring.
La oss slå det klinkende klart fast. Endringer er bra. Mennesker er usedvanlig gode til å tilpasse seg endringer. Så selv om forandringer bringer med seg utfordringer, så er vi sinnssykt flinke til å tilpasse oss.
Klimaet på jorden er ikke konstant. Temperaturen og andre forhold har naturlige variasjoner. Kanskje kan en forandring av temperaturen være positiv? Kanskje vil det lede til bedre leveforhold?
Effekten av en endring må vurderes nøye før den regnes som negativ. Det er i tillegg viktig å vurdere endringen sammen med menneskers potensiale til å utnytte endringen.
Denne kjølige vurderingen forstyrres ofte av irrasjonelle journalister og andre som ser ut av vinduet, ser lite eller mye snø og roper ut om klimaendringer. La oss si det rett ut. Hadde det vært like mye snø som ifjor, så ville det vært lite snakk om at jorden blir varmere. Så dyp er den norske debatten.
Miljøvernere hiver seg selvsagt på karusellen, de har mye egeninteresse investert i at jorden går til helvete. De måtte finne seg et nytt yrke dersom alt var bra.
Myter etableres. La meg ta en av de klassiske, ørkenspredning i Sahara. Det vet vi jo at er sant, det har vi jo alltid blitt fortalt. Problemet er at det er feil.
Men la oss likevel anta at endringene i sum er negative. Vi er da kommet til punkt to.
La oss anta at du finner en skatt i et vann langt inne i gokk. En skatt må jo hentes frem, det er jo viktige verdier. Du vurderer ikke verdien så nøye, men du leier inn det nødvendige utstyret. Anlegger vei. Ansetter folk. Får skatten frem. Jippi! Her har du en skatt til en verdi at 50 000 kr. Det kostet bare 5 millioner å hente den frem, men vi må jo utnytte alle ressurser.
Poenget er enkelt. Det må foretas en kost-nytte analyse.
La oss si at utslipp av CO2 har negative konsekvenser på jordens klima. Det betyr ikke at vi kan slippe unna det faktum at CO2-utslipp er veldig bra. Hvor ville verden vært uten kull, olje eller gass, med tilhørende produkter? Den gjennomsnittlige levealderen globalt sett ville vært mange år kortere. Levestandarden ville vært mye lavere. Verden ville vært mye fattigere. CO2 har vært en velsignelse.
Likeledes har olje og gass et stort potensielle både i nåtid og i fremtid med tanke på dramatisk forbedre livene til milliarder av mennesker. Skal vi risikere dette kun fordi det blir litt varmere på jorden?
Kostnadene ved miljøhysterisk føre var-politikk kan være dramatiske. Ikke bare kan vi i nord få litt lavere levestandard. Det kan koste millioner på millioner av fattige mennesker livet. Konsekvensene av føre var kan være mye verre enn konsekvensene av å la utviklingen fortsette uten paniske tiltak.
Og for øvrig synes jeg personlig at det ville være deilig hvis vi slipper snø i Oslo i fremtiden!»
