Nok en gang har fundamentalistiske terrorister angrepet Paris, Frankrikes hjerte. Det er ikke tilfeldig at angrepet kom der, men hva som kan gjøres for å redusere faren for nye angrep er ikke opplagt.
2015 ble innledet med angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Karikering og latterliggjøring av religion er ikke noe man gjør uten risiko, hvis religiøse fundamentalister bestemmer seg for å ta hevn. Og året var ikke over før Paris igjen opplevet et terrorangrep mange ganger verre. Mot restauranter, konsertlokalet Bataclan, og sannsynligvis et forsøk på å ramme vennskapskampen i fotball mellom Frankrike og Tyskland.
For religiøse fundamentalister er Frankrike og Paris et spesielt mål; med sin sekulære grunnlov, sin levende og kosmopolitiske cafekultur, og sannsynligvis fordi Frankrike ikke godtar at religiøse symboler skal få ta mer plass i den offentlige sfære. I tillegg er Frankrike en del av koalisjonen som forsøker å knekke IS/ISIL militært i Syria og Irak.
Det totalitære som ideologi
Er det mulig å forstå hvordan terroristene tenker? Er det vanskelig å forstå at noen kan underkaste seg totalitær ideologi og religion, og begå grusomheter i hopetall mot alle som defineres som annerledes tenkende eller vantro/fiender?
Det burde ikke være det. Totalitære ideologier har i mer enn 100 år spredt vold, død og lidelse blant mennesker. Også i religionens navn. I Norge vegret mange seg for å godta at en terrorist og massemorder kunne være noe annet enn gal. Men For å kunne motvirke terrorisme og vold må vi starte med å akseptere at noen er villige til å underkaste seg en totalitær lære, enten det er en politisk ideologi eller religion. Kommunisme, fascisme og nazisme har formet mange. Der disse ikke har vært statsbærende ideologier har større eller mindre grupper og bevegelser gjennomført terror. I Tyskland fantes Røde Arme Fraksjon (Baader-Meinhofbanden), i Italia Røde Brigader. Når ideologien og religionen blir totalitær vil middelet hellige målet.
Islamister og anti-islamister med felles mål
Det verste islamistene kan se for seg er et velfungerende multikulturelt og multireligiøst samfunn. For det står i skarp motstrid til deres egen lære om at religioner ikke kan leve side om side, i fred med hverandre. Et mål blir derfor å ødelegge slike samfunn med terror. Et mistro til hverandre.
Hver gang det skjer en terroraksjon vil også de som er motstandere av islam få flere argumenter; de vil hevde at islam ikke er en fredens religion og at sameksistens ikke er mulig. De ønsker ikke å nyansere mellom islam som religion og religiøst begrunnede terrorister.
Mellom dem står alle vi andre. Som ønsker at fredelig sameksistens skal være mulig, uten at vi går på akkord med de verdiene som gradvis har bygget opp frie samfunn over de siste tre hundre år; maktfordeling, demokrati, ytringsfrihet, og religionsfrihet. Som ikke ønsker å leve i frykt for at våre naboer er «sovende» potensielle terrorister i sin religions navn.
Et sekulært og demokratisk Midt-Østen mulig?
Når G20-lederne vil forsøke å stanse IS/ISIL militært vet de at det er risikabelt. Deres egne innbyggere er lei av bakkekrig på fremmed jord. Og de som lever med truselen fra IS/ISIL tett inn på livet ønsker ikke at fremmede skal komme inn og blande seg. Men når det knapt finnes et eneste demokrati, og makthaverne er like redde for sin egen befolkning som for IS/ISIL er det små utsikter til at landene i Midt-Østen skal kunne hamle opp med IS/ISIL uten hjelp.
For å kunne nedkjempe IS/ISIL risiker man å styrke dem på lang sikt. Derfor er en militær løsning ikke det eneste svaret. En støtte og oppmuntring til demokrati og frihet i Midt-Østen er det som bør tilstrebes på lengre sikt. Makthaverne i Midt-Østen må innse at det ikke nytter å holde sine egne undersåtter nede i arbeidsledighet og fattigdom.
All terror er er ille
Da Facebook og andre sosiale medier gav folk mulighet til å vise sympati med Paris og Frankrike ved å bruke trikoloren over sine profilbilder ble det naturligvis bråk. For også andre land og byer har vært rammet av terror. Men det er en spesiell grunn til at folk ønsker å uttrykke støtte til Paris og Frankrike. Som jeg skrev på min egen Facebook-vegg søndag:
Why did I change my profile-pic after the terrorist-attacks in Paris? As a sign of sympathy with the victims, their families and the French people. France is an important symbol; of human rights, on division of power, as a secular state. The world needs less power to religious forces, not more. The world needs more tolerance with people, and less with totalitarian ideologies – and ditto religion.
This doesn’t mean that I have less sympathy for the victims in Lebanon, or anywhere else. Terrorist-attacks are appalling, Victims are victims, no matter where the attacks take place. The world is one. Solidarity should know no borders, no nationality and no religion.
Les også:
