Et manifest for kvinners politiske rettigheter ble for sterk kost for venstreorientert regjering. Forfatteren henrettet i dag efter parodi av en rettssak.
Slik kunne «breaking news» vært om internett og etermediene hadde eksistert i 1793. Men henrettelsen av Olympe de Gouges var ikke «breaking news». Hun formulerte essensen i eget liv og skjebne slik i en almengyldig kontekst: «En kvinne har rett til å bestige skafottet. Hun må få samme rett til å bestige talerstolen.»
I 1780- og 90-årene deltok franske kvinner både i politikken og samfunnsdebatten. Men retten til å stemme og til å stille som kandidater til politiske verv hadde de ikke. Ble deres ideer og synspunkter – eller samfunnskritikk – for ubehagelig for makthaverne ble kvinnene henrettet. Uansett hvilken politisk retning som hadde makten.
Public Domain, Link
Politikkens verden var mannens verden. Menn styrte verden. Kvinner påvirket fra kjøkkenbenken. Som Manon Roland. Som dronning Marie Antoinette. Begge ble henrettet. Andre tok pennen fatt. Som Mary Wollstonecraft. Hun forsvarte revolusjonen i Frankrike. I revolusjonens Frankrike ville Olympe de Gouges ville at også kvinner skulle ha politiske rettigheter. I 1791 skrev hun manifestet Erklæring om kvinnens og borgerinnens rettigheter.
Hun hadde flere kampsaker, som avskaffelse av slaveriet. I Norge fikk ikke barn født utenfor ekteskap de samme rettigheter som barn født i ekteskap før de castbergske barnelover ble vedtatt i 1915. Men de Gouges hadde dette som kampsak allerede i 1780-årene.
Olympe de Gouges ble offer for et terrorregime; Robespierres jakobinere. De første kommunister i spissen for et regime ville stanse all samfunnsdebatt som avvek fra deres synspunkter. At hun som prinsipiell motstander av dødsstraff protesterte mot henrettelsen av Ludvig XVI var nok for Robespierre. Han mente at hun ville gjeninnføre monarkiet, og dermed ble hun henrettet.
Olympe de Gouges fortjener å bli husket. For sine kampsaker og for sitt mot i møtet med et totalitært regime.
