TV2s nye dramaserie Okkupert bør du få med deg. Den er både aktuell og spennende. Hvor langt vil nære allierte demokratiske land gå for å sikre seg tilgang på norske naturressurser?
Søndag kveld starter TV2s nye dramaserie Okkupert. Over 10 episoder får vi presentert en handling som foregår i nær fremtid, med skremmende aktuelle problemstillinger – og samtidig problemstillinger vi kjenner igjen fra den tyske okkupasjonen av Norge og andre land under 2.verdenskrig. Jeg så de to første episodene mandag denne uken, på en visning arrangert av Civita i samarbeid med TV2.
Bakteppe/scenario
I løpet av de første minuttene av første episode får vi elegant presentert seriens bakteppe. I løpet av første episode skal vi også bli presentert for seriens sentrale karakterer. Begge deler skjer uten at det går på bekostning av den dramatiske fremdriften i handlingen.
En miljøkatastrofe har kostet flere hundre menneskeliv i Norge og skapt en grønn bølge som har brakt et miljøparti til regjeringsmakt i Norge (det spesifiseres ikke at det er MDG). Partiet ved statsminister Jesper Berg (spilt av Henrik Mestad) velger å stanse all norsk olje- og gassproduksjon. EU ser dette som en trusel mot sin energiforsyning og økonomi. Samtidig foregår en borgerkrig i Saudi-Arabia, som bremser eksporten av olje derfra. Den norske regjeringen overøses med trusler og advarsler, men nekter å bøye av. Tvert imot fremholder statsminister Berg på en pressekonferanse at Thoriumbasert energi er fremtidens løsning. EU må starte omstillingen, fremfor å henge fast i fortidens energikilder. EU velger å bruke russiske spesialstyrker for å få Norge til å bøye av. Miljøregjeringen må bøye seg for realiteten, og godta russisk nærvær på norsk jord. Siden USA er selvforsynt med energi har landet valgt å melde seg ut av NATO. Dermed står Norge helt alene.
Et realistisk scenario?
Seriens kjernepunkt går rett inn i tidsaktuelle og fremtidige problemstillinger; kampen om naturressursene, urolighetene i den arabiske verden, og fremveksten av autoritære regimer. Kampen om naturressurser handler først og fremst om vann og olje/gass, men også om mulighetene for matproduksjon or rettighetene til planter. Atomulykken i Japan fikk Tyskland til å starte med «Die Energiwende). Men verden er fortsatt svært avhengig av olje og gass. USA har begynt med den omstridte frackingteknikken. For å opprettholde levestandarden og veksten trenger verden energi.
Et av verdens mest underutviklede, undertrykkende og tilbakestående områder er den arabiske verden. Den arabiske våren gav håp til mange, men det er knapt noe liv i håpet. Et av de mest undertrykkende regimene er kongedømmet Saudi-Arabia. Det er samtidig en av verden største leverandører av olje. En tallrik kongefamilie velter seg i luksus mens store deler av befolkningen er uten arbeid, og undertrykkes i religionens og monarkiets navn. At det ikke er blitt væpnet opprør mot Saudi-diktaturet er et under. Det kan kanskje forklares med USAs støtte til undertrykkerne. Uro i Midt-Østen har tidligere drevet oljeprisen i været. Borgerkrig i Saudi-Arabia er neppe ønskelig, men fullt mulig.
USA er vel allerede selvforsynt med energi, men vil de svikte NATO og Europa av den grunn? Isolasjonisme har alltid vært en utenrikspolitisk linje i USA, men har knapt hatt kraft efter 1945. Kongressen vendte tommelen ned for president Wilsons ide om Folkeforbundet efter 1.verdenskrig, men utviklingen som endte i 2.verdenskrig fortalte amerikanerne at de måtte garantere Vest-Europas sikkerhet. Med jevne mellomrom blir de europeiske NATO-landene kritisert for ikke å betale mer for egen sikkerhet.
Hvor langt vil de demokratiske EU-landene gå for å sikre sin egen energiforsyning og levestandard? Vil de virkelig be Russland om hjelp? Da må situasjonen være desperat, noe den tydeligvis er. Russland er ikke redd for hverken å bruke makt eller destabilisere regimer. Så får hver og en vurdere om akkurat dette nøkkelpunktet er troverdig eller ikke.
Temaene fra 2.verdenskrig om igjen
Selv om serien er lagt til en nær fremtid er en rekke av problemstillingene gjenkjennelige fra 2.verdenskrig. Men slett ikke uaktuelle. Danmark og Norge har kun invasjonsdatoen felles fra 1940. Danmark valgte en myk linje overfor nazi-Tyskland, mens Norge valgte væpnet motstand. Statsminister Jesper Berg må velge den danske linjen når han stilles overfor kombinasjonen EU-Russland og fraværet av USA. En seriøs lekse i realpolitikk.
Ane Dahl Torp spiller Bente, som eier et konkurstruet utested midt i Oslo sentrum. Selveste 17.mai er det kroken på døren, inntil hun reddes av sjarmerende russere med seddelbunker på innerlommen. Hun symboliserer det som i okkupasjonstiden ble kalt for de stripete. De som tjente penger på okkupantenes virksomhet.
Erlend Skar spiller PST-livvakten til statsminister Berg. Han blir den dobbelte helten; først redder han statsministeren, så redder han Russlands ambassadør i Norge fra et attentat. Og havner i en nøkkelrolle; han er statstjenestemannen med et så godt forhold til okkupanten at han kan redde gode nordmenn ut av brutale okkupanters klør. Han er politimannen som bare gjør jobben sin. Det sa politiet i 1945, også. Mange gjorde «bare» jobben sin, selv om det innebar å sende jøder ut av Norge og til konsentrasjonsleire og gasskamre. Vi blir så vidt introdusert for Skars kone, som er dommer i Oslo tingrett.
Restauranteieren Bente har også en mann. Han er for sikkerhets skyld journalisten som gjennom sin avis har heiet frem Bergs parti. Han ser saker og ting som gjør ham skeptisk til Bergs tilsynelatende samarbeid med russerne. Det ironiske er at avisen han jobber i heter Ny Tid, SVs avis gjennom mange år. Seriens Ny Tid skal bli hovedorganet for motstandsbevegelsen.
At attentatet begås av en ung gardesoldat nordfra er neppe en tilfeldighet. Han skryter på seg å ha hele Forsvaret bak seg i sin motstand mot russerne. Gardesjefen skal veldig motvillig få medalje – for ikke å ha gjort noe i en kritisk situasjon for landet. Dermed får vi også debatten om evnen og viljen i Forsvaret til å gjøre jobben sin, og hvordan man mest effektivt forsvarer landet. Er det rette å forsvare seg heroisk selv om det åpenbart vil ende i nederlag for en overveldende overmakt? Eller finnes det mer finurlige måter å forsvare landet på?
Høyaktuelt drama
At man treffer så godt både med tema og tidspunkt er imponerende – og kunne neppe vært planlagt. Her er snadder både for de som elsker action, de som er opptatt av storpolitikk og de som aldri får nok av diskutere dilemmaene som oppstod for et okkupert folk under 2.verdenskrig.
Manusforfatter Karianne Lunde fortalte i en panelsamtale med Civitas Eirik Løkke og historiker Bård Larsen i forkant av visningen på Cinemateket mandag at da manusteamet var i sluttfasen av sitt to år lange arbeid eksploderte krisen i Ukraina, med russisk innblanding. Og nettopp forholdet til Russland er ømtålig. Et mer selvbevisst Russland som har både evne og vilje til bruk av ulike former for makt er det mange som mener ikke bør tråkkes på tærne. Og russerne har allerede protestert på rollen som den slemme okkupanten i serien.
Bård Larsen poengterte i nevnte samtale om serien at forrige gang russerne var tildelt en slik rolle var i filmen Orions belte i 1985. Uten at Sovjetunionen den gang laget noe stort nummer av å bli fremstilt som skurker på Svalbard. I 1984 kom det ut en bok med tittelen Sovjetstaten Norge, av Albert Henrik Mohn. Du kan lese Larsens anmeldelse av serien her.
Skulle jeg reagere på noe av det jeg så i de to første episodene, så er det at folk feirer 17.mai uten å virke særlig opptatt av russernes nærvær. Folk virker heller ikke å ha tatt inn over seg den forbruksnedgang som naturligvis må komme av at Norge stenger av sin olje- og gassproduksjon. Arbeidsledighet burde øke, og levestandarden gå ned. Spesielt det statlige tjenestetilbudet vil ikke kunne opprettholdes på samme nivå uten de store inntektene staten i dag har fra salg av fossilt brensel. Men dette var det lite av i to første episodene.
Thoriumkraftverket statsminister Berg besøker er arkitektonisk vakkert og fint tilpasset terrenget, og Telenors bygg på Fornebu passer svært godt som regjeringsbygg ved siden av Operaen i Bjørvika.
Uansett om du er interessert i politikk, historie, eller liker en god action er det bare å følge med. Serien er så aktuell, reiser så mange temaer og er så godt laget at den fortjener mange seere.
Ovenstående anmeldelse er basert på de to første av i alt 10 episoder.
