Vi har i valgkampen sett behovet for alternative kandidater og røster i den politiske debatten.
Det har vært en valgkamp der partilederne og rikspolitikerne har dominert. Hvis vi ser bort ifra debattene om flyktninger og Miljøpartiet De Grønne, har det vært en helt ordinær valgkamp om symbolsaker. Ja det er forskjeller mellom partiene, men forskjellene er små. En kommune går ikke til grunne uansett om det er Arbeiderpartiet, Høyre, FrP, Venstre eller SV som er kommunens største parti.
I valgkampen, spesielt på internett, har Liberalistene vært en røst som har skilt seg klart ut fra de andre. Det er forskjell på Liberalisme og Sosialdemokrati, og denne forskjellen har Liberalistene fått frem på en god måte. Ulempen er og slik vil det være i uoverskuelig fremtid, at det er få liberalister i Norge. Vi bor i et land med en befolkning som ønsker et høyt skatte- og avgiftstrykk, politisk styrte skoler og søndagsstengte butikker. Privat eiendomsrett har dårlige vilkår, og dette rammer Liberalistene på alt fra stemmetall til vanskeligheter med å få oppmerksomhet om politiske utspill.
Liberalistene stilte til valg i Oslo. Partiets målsetning var 500 stemmer. Tallene fra interne nettsider viser at partiet oppnådde 457 stemmer. 457 er veldig lav oppslutning, men det er 457 Oslo-borgere som ønsker et helt annet samfunn med mye større frihet. Du som leser dette er altså ikke alene!
Liberalistene ønsker å bli et landsdekkende parti ved stortingsvalget om to år. Målt i oppslutning og representasjon kommer Liberalistene aldri til å bli et stort parti, men det er viktig å vise Høyre, FrP og Venstre at det finnes et godt alternativ. Gjennom alternativet kan ny politikk bli utformet i de etablerte partiene. Skjer det har Liberalistene oppnådd sin misjon.
Vel blåst, Arnt Rune Flekstad & co.
