I dag, dagen etter republikanernes tv-debatt i Cleveland, har undertegnede lurt på hvordan en norsk debatt ville vært?
Å undre seg over spørsmålet er egentlig meningsløst. Vi har flere partier i Norge som til sammen samler toppolitikerne på den såkalte høyresiden. En Cleveland-debatt i Norge er kun mulig i teorien, ikke i praksis. I Høyre og FrP er det ikke nok fargerike ledere som kan fylle en scene til en underholdende og engasjerende debatt med spennvidde i politiske standpunkt. Det er én av ulempene med flere partier over en viss størrelse som deler oppslutningen til høyre på den politiske skalaen.
Med færre partier, eller kanskje ett stort parti, kunne det blitt en debatt som lignet litt på den vi fikk i natt. Dersom høyresiden var samlet i ett parti, kunne vi fått en scene med Arnt Rune Flekstad, Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide og noen til. Ved interne valg og politikkutforming virker et stort parti forlokkende. I kampen om velgerne i konkurranse med andre partier, vil taperne i det store norske republikanske partiet trolig følt frustrasjon, mye frustrasjon fordi det er stor politisk avstand mellom Arnt Rune Flekstad-leiren og supporterne til Erna Solberg.
Drømmen om ett norsk republikansk parti og spennende politikkutforming bør få leve eller lever videre hos undertegnede. Det er noen drømmer som tilslutt blir virkelighet.
