Skal 17.mai være en dag der frihetsidealene fra 1814 hylles uten å problematiseres? Betyr honnørordene i talene noe når hverdagen kommer? En 17.mai-taler i Tønsberg har skapt mye reaksjon med sin tale.
19-åringen Jakob Semb Aasmundsen ble av en enstemmig 17.mai-komite i Tønsberg valgt til å holde årets tale. Men talens innhold provoserte mange tilhørere. Semb Aasmundsen åpnet sin tale slik:
«Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil.» Som han selv skriver: «Her har du en 17. maitale fullstendig blottet for is, brus og bjørkeris.»
Les resten av talen her.
I fjor feiret Norge tohundreårsjubileet for grunnloven. Et jubileum der det var akseptert å nyansere fortellingen om det som skjedde i 1814. Og ikke minst å problematisere det. I dag er det mange som ikke er så veldig stolte av Jødeparagrafen. Den ble fjernet av Stortinget i 1851 efter en kampanje av dikteren Henrik Wergeland. I forbindelse med fjorårets jubileum gav Håkon Harket ut boken «Paragrafen», som setter Jødeparagrafen inn i et bredere perspektiv, og viser at mange av Eidsvollsmennene fortsatte å forsvare paragrafen i årene efter 1814.
Reaksjonene på Semb Aasmundsens tale viser at vi i år kanskje er tilbake til en tilstand der grunnloven skal ses i et romantisk gullforgylt skjær, uten å problematisere noe som helst.
Kvinner, jøder og homofile utenfor grunnlovsverket
Semb Aasmundsen har valgt å sette fokus på tre temaer der Norge har kommet et godt skritt videre siden Europas frieste grunnlov ble til på Eidsvoll i 1814: Kvinner fikk stmemerett først i 1913. Nordmenn fikk ikke religionsfrihet i 1814 – tvert imot. Først så sent som i 1964 ble retten til fri religionsutøvelse presisert i grunnloven («Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.»). Og homofile? Forbudet mot homofil praksis ble fjernet i Straffeloven først i 1972! I 1993 kom Partnerskapsloven, og felles ekteskapslov uavhengig av legning trådte i kraft i 2009.
Ifølge Tønsberg blad skapte talen reaksjoner. Og har fortsatt å gjøre det på sosiale medier.
Så hvordan skal en 17.mai-tale være? Er det greit å påpeke at Jødeparagrafen ikke var helt heldig? At det burde vært religionsfrihet? Dette med kvinnelig stemmerett var det bare radikalere som Mary Wollstonecraft og Olympe de Gouges (samt en av Kåre Willochs villfarne forfedre) som stod for i årene rundt 1814.
Politisk – men ikke partipolitisk
At 17.mai ikke er en partipolitisk dag, sier seg selv. Men Semb Aasmundsen er i god tro når han markerer viktige kampsaker på 17.mai. Både Bjørnstjerne Bjørnson, Venstre, Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og forkjemperne for kvinnelig stemmerett har brukt nasjonaldagen til å markere sine standpunkter. Kanskje er det Semb Aasmundsens kritikere som trenger en historietime eller fem?
Jakob Semb Aasmundsen følger dermed i store og mange fotspor med sin tale. Ikke minst bruker han et rom skapt av jubileumsfeiringen i fjor – til å påpeke mangler i grunnloven av 1814 sett med eftertidens øyne, og til å problematisere sider ved grunnlovsverket, Eidsvollsmennene – og utviklingen efterpå.
Ikke minst gir talen hans fremtidige 17.mai-talere mulighet til å fylle sine taler med reelt innhold fremfor honnørord og floskler som passer inn i oppskriften og rammen for en akseptabel 17.maitale. I så fall skal han ha stor takk.
Vel talt, Jakob Semb Aasmundsen!
For den som vil lese mer om taler med innhold, sjekk ut Virksomme ord
Ikke minst: Takk til Cecilie for tips og inspirasjon!
