Det er ingen som har laget et godt regnestykke på hva dagens narkotikapolitikk koster i form av utgifter på skattefinansierte budsjett, men vi snakker om enorme beløp.
Eirik Jensen-saken er et glimrende eksempel på hvor mye ressurser som blir lagt i saker. Det blir brukt så mye penger, at Spesialenheten får en ekstra pott med skattefinansierte penger.
VG viser et regnestykke for denne ene saken på 20 millioner kroner.
Det er umulig for politikerne å hindre omsetning og bruk av narkotika. Det eneste politikerne kan gjøre er å regulere hvor stort det illegale markedet skal være. En restriktiv politikk medfører et stort svart marked, slik det er i dag. En liberal politikk med liberalisering eller en form for liberalisering der forbudslinjen ikke er helt absolutt, ville ha begrenset det illegale markedet. Ingen av løsningene ville ha medført stopp i omsetningen eller forbruket, men en ny linje med hvit omsetning ville ha gitt politikerne større kontroll med omsetningen og påvirkningsmuligheter på rammevilkårene for aktørene som opererer i markedet.
Dersom liberalister fikk bestemme narkotikapolitikken ville det aldri vært en Eirik Jensen-sak.
Eirik Jensen er siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikaforbrytelse, ifølge VGs oppsummering av saken.
