Ap er det siste i rekken av partier som tar til orde for at Norge skal ta imot flere flyktninger fra Syria. Det er flertall på Stortinget, men er et budsjettspørsmål.
Det er forståelig at mange vil gjøre mer for Syria. En fire år gammel borgerkrig har skapt ufattelige lidelser og mange flyktninger. Presset på naboland som Libanon, Jordan og Tyrkia er stort. Mange kommer seg ikke ut av Syria, og gjør de det havner de i overfylte flyktningeleire i naboland som allerede har en stor andel av flyktninger innenfor sine grenser fra før av.
Aps landsmøte kunne trygt vedta å si ja til at Norge skal ta imot 10 000 flyktninger fra Syria de neste to årene. Det er ingen grunn til å tvile på oppriktigheten i vedtaket. Men få vedtak gjøres i det største opposisjonspartiet uten tanke på hva som vil skje videre. Nå har Ap vist sin vilje. Nå er det opp til andre.
Det viktigste spørsmålet, som står over alle saker, er: Hvordan skal vi få tilbake regjeringsmakten? Vi så det i spørsmålet om mistillit til Anders Anundsen. Ap ville ikke hente utviste barnefamilier tilbake til Norge. De ville bare stille mistillit til justisministeren for å sette regjeringens støttepartier Venstre og KrF i en klemme. Om de to ikke hadde fått til en avtale om de utviste asylbarnene ville de ikke hatt annet valg enn å støtte mistillit. Og da ville Ap vært tilbake med regjeringsmakt. Kanskje bare for en kort stund. Men effektivt nok for å få Aps viktigste retoriske grep; «borgerlig kaos» godt plantet i velgernes bevissthet. Ap lyktes ikke denne gangen. I hvert fall ikke foreløbig. Regjeringen fikk til en avtale med Venstre og KrF. De utviste skal få vurdert sine saker på nytt.
I spørsmålet om flyktninger fra Syria vil belastningen igjen bli plassert på Venstre og KrF. De to partiene vet at det nå er flertall på Stortinget for å ta imot flyktninger fra Syria. Men da må det bevilges penger. I budsjettspørsmål sier samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og KrF at de skal (prøve) å bli enige om et statsbudsjett. Og det er neppe slik at Ap eller SV/SP vil støtte et budsjett fra H/FrP-regjeringen om ikke Venstre og/eller KrF gjør det. Og skapes det flertall for et budsjett mot regjeringen, vil regjeringen stille kabinettspørsmål. Altså fortelle at den vil gå av hvis opposisjonen blir enige om et budsjett sammen.
Og i Venstre klarer ikke aktivistene med de brennende hjerter å tenke på annet enn de som lider i Syria. Ropet høres allerede på Facebook: Skal Venstre være mindre liberale enn Ap? Venstres folkevalgte bør gjennomføre interpellasjoner i alle (Ap-styrte) kommuner, og foreslå at det tas imot x antall flyktninger. Ikke nødvendigvis fra Syria. Men av de som allerede sitter i flyktningemottak. For å rydde plass til flyktninger fra Syria. Det vil være et første skritt. Så får vi se hvor stor vilje det er nedover i Ap-organisasjonen til å følge opp landsmøtets vedtak i praktisk politikk.
Venstre og KrF klarer neppe å presse H/FrP-regjeringen til å ta imot 10 000 syriske flyktninger til Norge de neste to årene. For FrP vil det være å selge sin politiske troverdighet. Men regjeringen har gode poenger for å si nei. For det første sitter det 5000 personer i flyktningemottak som hverken den nåværende eller den forrige regjeringen (den rødgrønne) klarte å få bosatt ute i kommunene. Hvor skal man gjøre av de 10 000? Så lenge borgerkrigen i Syria ikke ser ut til å komme til en slutt vil nye flyktninger måtte bosettes og integreres. Å sitte i flyktningemottak er å sette livet sitt på vent. Kanskje i flere år. Det er ingen god løsning, hverken for flyktningene eller for Norge.
Integrering er ikke billig. De 5000 som sitter i mottak bør jo bosettes først. Innvandrere i Norge sliter med å skaffe seg arbeid og bolig. 10 000 nye vil ikke få det enklere.
Selv om Aps landsmøte sa ja til 10 000 nye flyktninger på to år er det i kommunene at disse skal bosettes. Der styrer Ap (og resten av de rødgrønne) i mange kommuner. Og der er det ikke «velkommen» og røde løpere som er svaret regjeringen får når de ber kommunene bosette flyktninger. Det er tvert nei. Kanskje må Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen (og de landsmøtedelegatene som stemte for vedtaket) ta en tlf-runde eller besøksturne til Ap-styrte nei-kommuner. Turne overtalelse kommer neppe til å bli noen kroningsferd for den nye Ap-ledelsen. Dessuten er det regjeringens ansvar. Så Ap-ledelsen kommer neppe til å legge to pinner i kors for å minske spriket mellom landsmøtevedtatt politikk og praksisen i de Ap-styrte kommunene. Det er bedre å la de borgerlige partiene strides også om denne saken. Slik legger man grunnlaget for valgseier i 2017.
Imens fortsetter borgerkrigen i Syria. Den kan ikke Norge gjøre noe med uansett.
