I dag er det Samefolkets dag.
Samefolkets dag ble arrangert for første gang i Karasjok i 1993. På 90-tallet var det mange som mente at 6. februar og arrangementene kunne skape mer nasjonalisme og mer splid, men de verste marerittene har ikke blitt til virkelighet. Det har vært en dag med mye feiring, uten store politiske kamper.
Flagget er viktig på Samefolkets dag slik flagg er viktig for mange mennesker under forskjellige markeringer. For medlemmene i Liberalerens redaksjon er det uforståelig at flagg kan bli så mye verdt for en stor del av befolkningen. Flagg er tross alt bare et tøystykke med farger, mønstre og i noen tilfeller symboler. Hovedmotivet i det samiske flagget er hentet diktet «Beaivvi bártnit» av sørsamen Anders Fjellner. I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og månens datter. 6. februar har vært offisiell flaggdag i Norge siden 2003.
Det at samer i lokalsamfunn fester sammen med resten av befolkningen, har gitt Samefolkets dag et kulturpreg fremfor en politisk dag der nasjonalismen blomstrer. Liberalister og liberale mennesker bør være negative til nasjonalisme. Vi bør jobbe for å bygge ned betydningen av grenser, altså kunstig skille mellom mennesker.
Debatter om Sametinget, subsidiert kultur og skattefinansierte penger tar vi en annen dag. Nå er det mulig å ta slike debatter, uten å bli stemplet som rasist, på grunn av Sametinget, et folkevalgt organ opprettet av politikerne. Debatter blant samer har gitt rom for å stille kritiske spørsmål om samisk politikk og samfunnsliv. Det er interessant for flere enn motstanderne av Sametinget.
