VG har i flere oppslag satt søkelys på hvordan staten har gitt sin egen virksomhet NRK særregler når NRK-lisensen skal drives inn. Disse oppslagene viser behovet for å rydde opp i statens roller. Vil flere nå forstå det?
Dette er ikke en digresjon fra overskrift og ingress i artikkelen, men går rett til kjernen i en viktig prinsipiell problemstilling: Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen har fått mange oppslag vanlige medier for sin kampanje «Nei til salg av Norge», som går ut på å hindre regjeringen i å selge statlige eierandeler i næringslivet og statsbedrifter, samt statlig eiendom.
Vi som er motstandere av statlig forretningsdrift og eierskap mener at staten ikke skal sitte på alle sider av bordet; staten skal ikke både være lovgiver, dømme brudd på lovene og samtidig være aktør i konkurranse med alle andre som må forholde seg til staten som lovgiver og dommer. Dette behovet for å rydde opp i statens roller og innta en mer prinsipiell holdning til grenser for statens makt og aktiviteter er det de færreste som forstår, eller ser problemet med.
Kanskje kan eksemplene VG har bragt de siste par dagene om den av mange sterkt mislikte NRK-lisensen kan få flere til å forstå hva statens rolleblanding og særbehandling av sine egne virksomheter betyr for både oss vanlige folk, og for de som må konkurrere med statens virksomheter.
VG skrev igår at NRK tjener nesten en halv milliard kroner på at folk betaler lisensen for sent. NRK legger nemlig på et gebyr på 15% av lisensen hvis du betaler efter fristen. Pussig nok er det også Staten ved politikerne som bestemmer hva private firmaer skal ilegge i purregebyr hvis du betaler en regning for sent. I år er det 65 kr – langt unna 15% av det opprinnelige fakturabeløpet.
Idag skriver VG om Bærums-mannen Patrick Young, som fant ut at han ikke ville rekke å betale NRK-lisensen i tide. Han gjorde som eksperter ofte anbefaler folk som får betalingsproblemer; han kontaktet sin kreditor og ba om utsettelse med betalingsfristen på lisensen. Patrick gjorde det rette; kontaktet NRK før fristen. Han fikk utsettelse – men fikk også beskjed om at han ville få et tilleggsgebyr på 199 kr. Altså nesten tre ganger purregebyret staten tillater private bedrifter å legge på toppen av et fakturabeløp.
Den siste VG-artikkelen tar også opp en annen statlig særbehandling av egen virksomhet: «Om regningen ikke var betalt innen 31. mars, ville den gå til Statens innkrevingssentral. Om dette ikke betales, vil man motta et varsel om utleggsforretning. Det betyr at innkrevingssentralen trekker lisenspengene fra lønn, trygd eller annet utlegg.»
Staten har altså sitt eget inkassobyrå: Statens Innkrevningssentral. Hvis du betaler skatt eller andre avgifter til staten for sent så er det SI som står for innkrevningen. Og SI kan gå rett til din arbeidsgiver og trekke deg for det du skylder, fra din lønn, trygd eller fra andre ytelser. I motsetning til private inkassoselskaper – som må gå veien om kommunale eller statlige organer som forliksråd og namsmann for å kunne gjøre det samme – og betale solide statlige rettsgebyrer på forskudd for å få lov til å benytte statens tjenester. Man kan forstå at staten har førsterett til å å få inn sine penger foran andre kreditorer, hvis du skylder skatt. Men kan NRK-lisensen sammenlignes med dette? Er det viktigere at du betaler NRK-lisensen enn f.eks avdrag på boliglån?
Det er flott at VG skriver både om statlige særgebyrer på fakturaer fra statlige virksomheter, statlige purregebyrer som blir ilagt også når man tar kontakt og ber om utsettelse med en faktura før betalingsfristen – og om de særrettighetene statens eget inkassobyrå har.
Liberaleren skrev om dette i 2011 – og jeg hadde innlegg både i Dagbladet og Dagens Næringsliv om dette temaet. Lite har altså skjedd på fire år. Kanskje har det sammenheng med at det har vært rødgrønn regjering mesteparten av denne tiden? De synes jo det er helt i orden at man gir staten særfordeler i konkurranse med andre.
Kulturministeren vil vurdere om NRK-lisensen bør kreves inn på en annen måte: «– Jeg mener det er riktig av oss å se nøye på dagens system for finansiering av NRK med alle sider av dette, også praksisen for innkreving av betalingen. Jeg ser at dette er modent for en diskusjon, og nettopp derfor har vi sagt at dette er ett av de viktige temaene som vi kommer tilbake til i forbindelse med stortingsmeldingen om allmennkringkasting, sier hun til VG.»
Jeg mener at statens særbehandling av egne virksomheter viser behov for å rydde opp i flere forhold enn innkrevningen av NRK-lisensen. Det er behov for å rydde opp i statens rolleblanding. Skal staten drive kringkasting? Inkassobyrå? Ha egne purregebyrer?
Helt tilslutt: Hvis du mener at NRK bør få mindre penger, slanke staben og effektivisere – da bør du faktisk betale lisensen i tide. Så slanker du NRKs budsjett med nesten en halv milliard kroner. For NRK kan vel ikke være så frekke at de går til Stortinget og ber om høyere lisens fordi folk faktisk betaler lisensen sin innen betalingsfristen?
