Da Sverigedemokratene stemte for den borgerlige Alliansens budsjettforslag led den rødgrønne regjeringen nederlag, og annonserte nyvalg. Nå er nyvalget avlyst, fordi de borgerlige har fredet Löfvens regjering. En svært uheldig utvikling for Sverige.
Valget ifjor gav en styrket vippeposisjon til det nasjonalistiske partiet Sverigedemokratene. Det var ikke noen stor rødgrønn fremgang som gav en regjering av Sosialdemokratene og Miljøpartiet – men en massiv borgerlig tilbakegang. Spesielt Moderaterna, Høyres søsterparti, tapte velgere. Det er naturlig at velgerne ønsker å bytte ut en regjering som har styrt i åtte år. Det er derimot nokså oppsiktsvekkende at det eneste styringsdyktige alternativet knapt har registrerbar fremgang ved valget. Men Sosialdemokratene, Miljøpartiet og Vänsterpartiet (SVs søsterparti) gikk frem med så lite som 0,1%.
Valget gav ikke en styringsdyktig regjering. Stefan Löfven ble statsminister for en rødgrønn regjering, som selv med støtte av Vënsterpartiet ikke har flertall i Riksdagen. Löfven kunne overlevd om han hadde klart å splitte alliansepartiene; Moderatene, Centerpartiet, Kristdemokratene og Folkpartiet (Venstres søsterparti). Men de tidligere regjeringspartiene visste at den nye regjeringen måtte finne seg i å bli nedstemt – eller legge seg på en mer sentrumsorientert kurs. Derfor har de holdt sammen.
Den borgerlige alliansen kan ikke klandres for at Sverigedemokratene stemte for alliansens budsjettforslag. Hva skulle alliansepartiene gjort? Stemt mot sin egen politikk? Sverigedemokratene har utnyttet sin vipppeposisjon. Også dét er naturlig. Selv om programmet til SD indikerer at partiet ligger til venstre for den borgerlige alliansen i økonomisk politikk, så har SD i all hovedsak støttet allianseregjeringens politikk i forrige mandatperiode.
Avtalen som freder Löfven og styrker venstresiden
ble inngått for å forhindre et nyvalg i mars som så langt meningsmålingene hittil har gitt signaler om, ville styrket Sverigedemokratene. Det er forståelig at ingen av de andre partiene vil gjøre noe som styrker SDs posisjon blant velgerne. Derfor er den avtalen som ble inngått mellom de rødgrønne og den borgerlige alliansen så uforståelig.
Nyvalget i mars er avlyst. Dermed unngår de øvrige partiene at Sverigedemokratene blir sterke -inntil neste valg. Og kanskje satser de på at luften er gått ut av SD-ballongen innen den tid.
På konkrete politikkområder skal regjeringen og opposisjonen forhandle om løsninger. Også dette setter Sverigedemokratene på sidelinjen. De andre partiene risikerer at velgerne ikke lenger vil se klare skillelinjer, men bare en eneste stor røre. SD blir det eneste tydelige alternativet.
Fortsatt skal det alternativet som samler størst støtte i riksdagen styre. Men man trenger ikke flertall i Riksdagen. Kun størst mindretall.. Löfvens regjering må dermed få støtte til sitt statsbudsjett fra Vänsterpartiet. Som vi skrev efter valget i september, gav ikke velgerne signal om noen sterk venstresving. Men de borgerlige partiene i Sverige gir med åpne øyne et fløyparti til venstre sterkere innflydelse på politikken enn nødvendig. Man kan lure på hva de egentlig har tenkt på da de skrev under på denne avtalen.
Innvandringspolitikken fortsatt tabu
Sverige har den mest liberale innvandringspolitikken i Europa. Dét i seg selv er ikke negativt. Det negative er at den er skattefinansiert. Det kommer jevnlig påstander i norsk presse om at den svenske integreringspolitikken er mislykket. At det har utviklet seg egne samfunn på siden av det svenske storsamfunnet, med sine egne normer, regler – og måter å håndheve brudd eller opposisjon på.
Selv om man ikke skal overdrive sammenligningen mellom Sverigedemokratene og FrP i Norge, er det mye i de øvrige partienes reaksjon på fremveksten av SD som minner om hvordan FrP ble møtt i Norge. Men på et eller annet tidspunkt må de gamle svenske partiene ha mot nok til å diskutere integreringspolitikken fordomsfritt; hva virker og hva virker ikke? Hva bør gjøres med det som ikke virker? ved å gjøre innvandrings- og integreringspolitikk til et tabu overlater man dette politikkområdet til Sverigedemokratene alene. Det er ingen andre enn SD tjent med. I tillegg vil velgere som er misfornøyde med samrøret mellom de andre partiene kunne gå til SD. Hvor skal de ellers gå? Alternativet er å sette seg på gjerdet. Og da mister man som kjent innflydelse.
Riksdagen overflødig
Desemberavtalen mellom seks svenske partier gjør Riksdagen overflødig. Det svenske parlamentet har satt seg selv på sidelinjen. Opposisjonen har kapitulert. En statsminister uten mandat fra velgerne kan fortsette å regjere i mindretall. Han trenger ikke engang å samle flertall for sin politikk i riksdagen. Det holder med «størst mindretall». En mer meningsløs ordning i et parlamentarisk demokrati skal man lete lenge efter. Den borgerlige opposisjonen og den rødgrønne regjeringen har lykkes i å spille Sverigedemokratene ut over sidelinjen resten av denne valgperioden. Men SD kan komme fryktelig tilbake ved neste valg. Da kan Löfven, Batra, Lööf og de andre partilederne takke seg selv.
De som har mest grunn til å være frustrert, oppgitt og forbannet er imidlertid de svenske velgerne. Maken til forakt for velgere og demokratiet som system skal man lete lenge efter.
