Svaret på spørsmålet er nei! Et tydelig nei! Det er likevel lov å stille spørsmålet til politikere som ønsker heldagsskole.
Dersom det skal være heldagsskole for barn og ungdommer, vil våre håpefulle bruker enda mer tid i offentlig institusjon som er strengt regulert av politikerne. Når et barn ser læreren mer enn mor og far, har offentlig sektor overtatt en betydelig del av barneoppdragelsen.
Alle forslagene om heldagsskole bør gi store debatter og mange bør engasjere seg i debattene. Norge bruker mange milliarder kroner, penger fra skatter og avgifter, på utdanning. Heldagsskole vil gjøre utgiftene større, uten at vi er sikret en gevinst i form av mer kunnskap.
I tillegg er det mye som tyder på at dersom staten tar et større ansvar for elevene , engasjerer foreldre/foresatte seg mindre i skolearbeidet. Når politikerne tar ansvar blir rommet for privat ansvar mindre. Én av mange grunner til at liberalister ønsker å redusere statlig virksomhet.
Det er SV som i partiets alternative budsjett fokuserer på heldagsskolen. Det har partiet gjort før og Audun Lysbakken tror muligens at partiet har en vinnersak i mer politisk vedtatt barneomsorg.
Det som taler for SV-forslaget, er at heldagsskole kan erstatte lekeskolen med oppbevaring av barn til bestemte tider. Heldagsskolen vil gi høyere timeantall og muligens økt kunnskapsmengde. Heldagsskole kan bety slutten for SFO og kulturskoletilbud. At en del av dagens tilbud blir erstattet med kvalitet kan være en god tanke. Ulempen er finansieringen, og at myndighetene får større innflytelse over oppveksten til barna.
Dessuten er det jo en utfordring at helt ulike individ skal gå på «den samme skolen».
