«Kvinnen har rett til å bestige skafottet. Hun må ha like stor rett til å bestige talerstolen». Ordene tilhører Olympe de Gouges, som ble henrettet på denne datoen i 1793. Hun har noe å si dagens kvinner.
Reyhaneh Jabbari ble henrettet i Iran 25.oktober, for å ha forsøkt å forsvare seg mot seksuelt misbruk. Rettssaken mot henne hadde store mangler, og viser at kvinner fortsatt ikke anses som likeverdige som menn – hverken i Iran eller i en rekke land. Reyhaneh Jabbari viser at kvinner har «retten» til å bli henrettet (bestige skafottet) – men mangler tilgang til talerstoler der de kan ytre sin mening og forsvare seg mot anklager.
Mary Wollstonecraft er blitt kalt feminismens bestemor, men i samme generasjon fantes det dem som var enda tidligere ute. En av dem var Olympe de Gouges. Hun ble henrettet på denne dagen i 1793, 45 år gammel. Hun kom fra det lavere borgerskapet, og begynte en skrivende karriere da faren døde i 1794. Frem til hun ble henrettet i giljotinen publiserte hun en rekke essays, pamfletter og skuespill.
Olympe de Gouges engasjerte seg for kvinners rett til å delta i politikken, mot slaveriet, mot dødsstraff, for rettighetene til barn født utenfor ekteskap, og i hvilken statsform Frankrike burde ha.
26.august 1789 ble Borgerrettighetserklæringen vedtatt av nasjonalforsamlingen. Som et svar skrev Olympe de Gouges «Erklæringen om kvinnenes og borgerrinnenes rettigheter«.
Borgerrettighetserklæringen fra 1789 fastslo ikke at rettigheter gjaldt også for kvinner. Utviklingen under revolusjonen viste at kvinner likevel kunne dømmes – også til døden – for politiske aktiviteter. Selv om de ikke hadde noen rettigheter. Dronningen ble henrettet i oktober 1793. Også Manon Roland, politisk aktiv og en av jakobinernes rivaler Girondinerne, ble fengslet i juni – og henrettet 08.november. Men Olympe skulle bestige skafottet før Roland. Hun var mot at den styrtede kong Ludvig XVI skulle henrettes. Dermed ble hun et bytte for de ytterliggående jakobinerne (den franske revolusjonens kommunister). Heller ikke Olympe fikk noen advokat til å tale for seg under rettssaken.
I våre dager ville ikke sakene Olympe de Gouges kjempet for bli sett på som særlig ytterliggående. Men fortsatt henrettes kvinner for de mest naturlige rettigheter. Som Olympe ble på denne datoen for 221 år siden.
