Når partier som er i mindretall når en lov blir innført, efter et valg kommer i flertall – bør man da forvente at loven blir fjernet? Neida. Ikke hvis kunnskap viser at loven virker efter hensikten.
Høyre, FrP og Venstre var i mindretall da forbudet mot sexkjøp ble innført i 2009. De tre partiene fikk flertall ved valget i fjor. Fordi Erna Solberg ville forplikte alle fire ikke-sosialistiske partier til samarbeid i hele valgperioden ble det inngått en egen samarbeidsavtale mellom de to partiene som skulle danne regjering og to av opposisjonspartiene; Venstre og KrF. Sistnevnte fikk de andre tre med på å evaluere Sexkjøpsloven før de benyttet seg av sitt flertall til å få den fjernet. For KrF var dette smart. Man fikk utsatt fjerningen av en lov man støttet. Og kunne håpe at evalueringen og tiden ville endre holdningene i de tre andre partiene.
At det var delte meninger i spesielt Høyre, har vært kjent lenge. I går kom evalueringen. Foreløbig har ikke de kritiske røstene til evalueringen vært så tydelige. Derimot er de fleste enige om at loven virker efter hensikten: Gateprostitusjonen er redusert med ca 25%, prostitusjon innendørs er redusert med 10 – 12%, og folk er blitt mer negative til kjøp av sex. Loven virker – gå videre, skriver Joachim Lund i en kommentar i dagens Aftenposten.
Kunnskapsbasert politikk
er blitt det nye motebegrepet. Venstresiden har lenge dominert samfunnsforskningen her til lands. Ofte kunne mediene melde om nye utredninger og forskningsprosjekter som viste ditt og datt. Du kunne være helt sikker på at i løpet av kort tid ville en politiker eller et parti på venstresiden snart ta den aktuelle forskningen til støtte for egen politikk. Slik er det også med evalueringen av Sexkjøpsloven. Men politikerne trenger ikke komme efter denne gang. For konklusjonene viser at tilhengerne har hatt rett i sitt syn. Konklusjonen viser at loven virker efter hensikten.
Statistikk og empirisk forskning har det pussige ved seg at 2 +2 2 ikke nødvendigvis er 4. Fordi man kan legge inn eller utelate premisser, slik at konklusjonen passer med den teorien innsamlingen av empiriske data skulle bekrefte eller avkrefte.
Så hva er utelatt i evalueringen av Sexkjøpsloven? Hvordan loven påvirker livet til de prostituerte. Altså ikke om de selger sex eller ikke, men om de klarer seg når tjenesten de selger er forbudt å kjøpe. Får de seg lovlig arbeid? Hvordan er økonomien? Helsesituasjonen?
Innad i Venstre og Høyre er snuoperasjonen på gang. I Høyre er det storbypolitikerne som leder an i kampen for å snu partiets standpunkt. Det er ikke så rart. Det er de samme politikerne som har gått i bresjen for et forbud mot tigging. Sosiale utfordringer løses med forbud. Politikernes mest brukte og minst virkningsfulle virkemiddel.
I Venstre vil man se resultatet av evalueringen. Stortingsrepresentant Iselin Nybø er kritisk til at rapporten ikke berører det som er viktig for Venstre; de prostituertes livssituasjon.
Jan Arild Snoen har i Minerva skrevet om annen erfaringsinnhenting, som ikke er dekket av evalueringen av den norske Sexkjøpsloven.
Prinsippløshet
er ikke noe nytt i politikken. Politikerne selv kaller det gjerne å være pragmatisk. Nå har man funnet et nytt fikenblad å skjule sine hallingkast med; kunnskapsbasert politikk. Uttrykket skjuler at det man sparker til i politikken ikke er hatten men partiprogrammet. Prinsippene. Løftene til velgerne.
Joachim Lund skriver i Aftenposten: «Sexkjøpsloven er en suksess. Det er det vanskelig å se bort fra, selv med ideologiske skylapper.» Og: «Atter andre har argumentert ideologisk, med friheten til å velge. Skal de fortsette med det, må de ideologiske skylappene på.» Marie Simonsen i Dagbladet skriver: «Ideologiske prinsipper blir kalde i møte med virkeligheten.»
Hvorfor er Sexkjøpsloven farlig?
Politikere er av natur formyndere. De mener at de er bedre enn sine medmennesker til å avgjøre hvilke valg det enkelte menneske bør gjøre i sitt eget liv. Selv om valget ikke påvirker andre. Politikerne har et vell av virkemidler til å styre andre menneskers liv; Lover, skatter og avgifter. Politikerne kan gjøre deg til en kriminell selv om du ikke har skadet noen, drept noen eller frarøvet noen noe som helst. Uønsket adferd kan forbys. Som kjøp av sex.
For høyresiden er det viktig å vise at det går an å være opptatt av sosiale utfordringer – uten å tro at forbud i seg selv løser utfordringene. Velger man å beholde Sexkjøpsloven lar man venstresiden sette premissene for samfunnsdebatten ikke bare i denne konkrete saken, men i en rekke saker. Forbud virker. Ergo er forbud en god ting.
Men hvis man er tilhenger av kunnskapsbasert politikk burde for eksempel forbudet mot narkotika vært opphevet for lenge siden. Forbudet virker ikke. Og brukere av narkotika stigmatiseres ut utstøtes. Men hvor mange norske politikere er tilhenger av avkriminalisering?
Også på høyresiden finnes det formyndere. Man trenger ikke være tilhenger av prostitusjon eller mene at det er OK å kjøpe sex. Men du kan være sikker på at tilhengene av loven vil fremstille det slik. Utfordringen for den liberale høyresiden er å kommunisere hvilke andre tiltak enn forbud man ønsker å iverksette for å hjelpe de prostituerte slik at de ikke trenger å selge sex, i et samfunn som er vant til at forbud innføres over en lav sko.
Et annet moment ved å la Sexkjøpsloven bestå er dette: Når partier som er i mindretall når en lov blir innført, efter et valg kommer i flertall – bør man da forvente at loven blir fjernet? Ja, hvis partiprogrammer og valgløfter skal ha noen verdi overhodet. Lar man loven bestå, bidrar man til å øke forakten for politikerne, og til å redusere troen på at det nytter å engasjere seg i politikk.
Liberaleren ser gjerne at forakten for formynderpolitikerne øker – ikke forakten for dem man i utgangspunktet trodde var motstandere av formynderi og normative lover.
