Aftenpostens Harald Stanghelle antyder i Aftenposten at kommunikasjonsbyrået First House kan ha fått i oppdrag å sverte Jagland, slik at han kan byttes ut som leder av Nobelkomiteen. Å bytte ham ut er likevel helt legitimt.
Thorbjørn Jaglands tid som leder av Nobelkomiteen har vært turbulent. Barack Obama fikk den første prisen Jagland delte ut, for ikke å være George Bush i utenrikspolitikken. Så klinket han til med å gi prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Da SVs medlem av komiteen, Ågot Valle var sykmeldt, fikk EU fredsprisen. I eftertid er prisen til Obama mest latterliggjort, mens prisen til Liu Xiaobo volder den norske regjeringen mest problemer.
Efter valget i fjor høst skal tre av fem plasser i komiteen besettes på nytt. Det er Aps Thorbjørn Jagland og Høyres Kaci Kullmann Five er på valg, og SV mister sin plass i komiteen til Høyre. Før Høyres landsmøte ble det tenkt høyt i Høyrekretser om å bytte ut Jagland som leder.
Dagens store nyhet er at Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle mener First House har fått i oppdrag å sverte Jagland – for prisen til Obama. Stanghelle skriver: » Imidlertid kan gode, men ubekreftede rykter fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen. Da er nok gode råd bokstavelig talt dyre, og da passer det godt med en velformulert drittpakke om hvor latterlig Obama-prisen var.» Det er kommunistdiktaturet China som er på ferde, mener Stanghelle. De som gav prisen til Liu Xiaobo må byttes ut, og spesielt Jagland som leder for komiteen. Men First House benekter påstandene.
At VGs Anders Giæver for noen dager siden skrev om tildelingen av prisen til Obama, settes i sammenheng med drittpakken mot Jagland. Men jeg tror ikke hverken Giæver eller andre skal føle seg truffet av slike antydninger fra Stanghelle. For prisen til Obama var omstridt – og latterliggjort. Det er ingen grunn til å late som om det ikke var slik. Jaglands svar i VG viser sannheten i tolkningene fra 2009; at Obama fikk prisen for ikke å være Bush.
Derimot fortjener Jagland og resten av komiteen ros for prisen til Liu Xiaobo.
Det kinesiske regimet glemmer aldri det de oppfatter som fornærmelser, og kaller «innblanding i indre anliggender. Enten det er okkupasjonen av Tibet og utslettingen av tibetansk kultur, dødsstraffen landet praktiserer, eller hvordan dissidenter fengsles og trakasseres. China er ingen rettsstat, det finnes hverken ytringsfrihet eller religionsfrihet – og slett ikke forsamlings- eller organisasjonsfrihet. China er et diktatur – med sterke økonomiske muskler. Det så vi da den norske regjeringen og Stortingets presidentskap tidligere denne måneden ble truet til ikke å møte Dalai Lama – da han kom til Norge for å markere at det var 25 år siden han fikk fredsprisen.
Nå er det altså Thorbjørn Jagland diktaturet i China vil ramme, ifølge Stanghelle. Men samtlige av de store riksavisene har allerede advart mot å bytte ut Jagland nå. Samtlige peker på at å bytte ut Jagland vil gi inntrykk av at Stortinget (igjen) gir efter for press fra China. Stanghelle viser til gode men ubekreftede kilder. Han er iferd med å gjøre Jagland urørlig som leder for Nobelkomiteen. I UD er de neppe fornøyde.
I min artikkel for noen dager siden påpekte jeg at det er helt legitimt å bytte ut Jagland. Uansett hvordan det vil virke utad. For å «sukre pillen» og vise Beijing at Stortinget ikke danser efter diktaturets pipe, bør erstatteren være en person hvis holdninger til diktaturer og autoritære regimer ingen kan trekke i tvil. Jeg mener William Nygaard er riktig person som ny leder av Nobelkomiteen.
Det er imidlertid fullt forståelig hvis Thorbjørn Jagland blir gjenvalgt som leder for Nobelkomiteen. Da viser man at man ikke gir efter for Chinas press, og at det ikke kan stilles spørsmål ved komiteens uavhengighet av norske myndigheter. For Jagland går sine egne veier. Derom kan det ikke herske noen tvil.