Det var mange som hadde grunn til å juble da regjeringen forrige uke skrinla forslaget om reservasjonsrett for leger. Men noen bør kan veie sine ord på gullvekt. For eksempel Aps Torgeir Michaelsen.
Han dro like godt hjem til bloggeren Susanne Kaluza med blomster, for å gratulere med seieren. Naturligvis er det en seier for alle som har vært uenige i regjeringens forslag til reservasjonsrett for fastleger som ikke ønsker å henvise gravide til abort.
Partiene på Stortinget (dvs. alle unntatt H, FrP og KrF). Men ikke minst alle kommunestyrer, organisasjoner, og enkeltpersoner som har engasjert seg for å svare på høringen fra regjeringen – og forklare i offentligheten hvorfor man er mot at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort. Motstanden har definitivt vært bred og skapt engasjement blant vanlige folk. Selv gikk jeg i 08.marstog under parolen mot reservasjonsretten.
Men Hvorfor bør Torgeir Michaelsen og Ap veie sine ord på gullvekt i denne saken? Jo, fordi «folkelig motstand» ikke betyr så mye for Ap, når det gjelder andre saker.
Ta datalagringsdirektivet. Organisasjonen StoppDLD var minst like bredt sammensatt som Nei til EU i sin tid var. Engasjementet mot DLD var stort. Også i fagbevegelsen. F.eks var El & IT-forbundet med i StoppDLD. I valgkampen 2009 var Bloggerstafetten mot DLD bredt anlagt.
I Arbeiderpartiet var det knapt synlig motstand mot DLD overhodet. Først under regjeringsforhandlingene efter gjenvalget av de rødgrønne kom det frem at Ap var for å innføre DLD i Norge. Hadde det vært noen bred debatt internt i Ap? I så fall var den ikke synlig i offentligheten.
I den rødgrønne regjeringen tok SV og SP dissens. Ap presset igjennom direktivet ved hjelp av opposisjonspartiet Høyre. Som på sin side måtte bruke partipisken for å skaffe Ap de nødvendige stemmene for å oppnå flertall.
Konklusjonen blir at Ap lener seg på «bred folkelig motstand» først og fremst når partiet er enig i sak. Og når partiet er uenig i sak overser man den brede motstanden utenfor egne rekker og presser gjennom lovforslag. I motsetning til den nåværende helseminister Bent Høie – som altså trakk hele forslaget om reservasjonsrett for fastleger. Noe Ap aldri var i nærheten av å vurdere når det gjaldt datalagringsdirektivet.
Og ikke å forglemme: Datalagringsdirektivet er kjent ugyldig av EU-domstolen. Akkurat slik både jurister og DLD-motstandere sa ifra om på forhånd. Fordi det krenker individuelle rettigheter – som retten til privatliv. Ap ville ikke høre på de argumentene, heller.
Ap har vært en del av en bred politisk koalisjon som klarte å tvinge regjeringen til retrett når det gjaldt reservasjonsretten for fastleger. Det er ingen grunn til å tvile på Aps oppriktighet i sitt forsvar for Abortloven og kvinners rettigheter på dette området.
Men når det gjelder «bred folkelig motstand» er det neppe noe Ap vil omfavne, hvis det i neste omgang rammer deres egen politikk..
