På Venstres landsmøte i begynnelsen av april fikk omskjæring av gutter mye oppmerksomhet. Leder i Nordland Venstre, Anja Johansen foreslo aldersgrense på 15 år for dette inngrepet. Hun er dagens gjesteskribent.
Under Venstres Landsmøte for noen uker sia fikk partiets holdning til omskjæring av guttebarn mye plass både i vår interne debatt og i medias dekning av saken. En klar majoritet stemte for at kvalifisert og sertifisert helsepersonell skal kunne tilby omskjæring av guttebarn.
Av Anja Johansen, leder i Nordland Venstre
En tredel av Venstres landsmøtedelegater stemte for forslaget som undertegna fremma sammen med fylkesleder i Troms Venstre, nemlig at kvalifisert og sertifisert helsepersonell skal kunne tilby rituell og/eller annen medisinsk unødvendig omskjæring av menn og gutter som har passert 15 år (livssynslavalder) og som har gitt sitt samtykke til inngrepet. Selv om Venstres Landsmøte fatta et vedtak som er partiets holdning til saken, er det ingen grunn til å unnslå at det som for tida er en levende debatt i ulike media også er en kontroversiell sak innad i Venstre. Tilhengere og motstandere av regjeringas lovforslag om rituell omskjæring av guttebarn som del av spesialisthelsetjenestens tilbud henter argumentene sine fra ulikt hold. I bunnen av debatten ligger spørsmålet om hvem sine rettigheter vi skal sette først – de voksnes eller barnas? Om vi anvender Venstres slagord, «Folk først», på diskusjonen, blir spørsmålet «Voksne eller småfolk først?»
Hovedargumentet til de som støtter omskjæring av guttebabyer og -barn er kravet om religiøs toleranse. De påpeker at det er de foresattes privilegium å bestemme over barneoppdragelsen, at omskjæring for noen er knyttet til eksistensielle spørsmål og at det uansett er ufarlig rent helsemessig.
Også medisinsk forsvarlige inngrep kan medføre komplikasjoner. Bruk av smertestillende eller narkose på babyer og småbarn kan i seg sjøl være en risiko. Rådet for legeetikk har uttalt at omskjæring uten medisinsk indikasjon, altså å skjære frisk hud av på et friskt barns sensitive kroppsdel, er medisinetisk uforsvarlig. Det fins helsemessige argument både for og imot omskjæring. Kan omskjæring forebygge hiv? Visse kreftformer? Er omskjæring en fordel eller ikke av hensyn til sexlivet? Til hygienen? Helseeffekten av inngrepet for voksne eller seksuelt aktive menn er totalt irrelevant så lenge vi diskuterer omskjæring av barn. Smågutters forhud er lukka og skal ikke dras tilbake og vaskes. Det springende punktet er og forblir hvorvidt de voksnes kulturelle og religiøse identitet har forrang foran barnets rettigheter. Voksne eller småfolk først?
Av de rundt 2000 guttebarna som blir omskåret av kulturelle grunner her i landet årlig, kommer færre enn ti fra det jødiske samfunnet. Det store flertallet tilhører muslimske familier. Sjøl har jeg ikke lest Koranen, men slik jeg har fått det forklart, sier ikke Koranen direkte noe om omskjæring; tekstdeler i Koranen tolkes både til fordel for og i mot omskjæring. Det lave antallet jøder som får gjennomført rituell omskjæring av sine guttebabyer har i seg sjøl blitt brukt som argument for inngrepet. De er så få; ei aldersgrense og et krav om guttens informerte samtykke vil bli en trussel mot minoritetens eksistensgrunnlag i Norge. Da må det være lov å innvende at selv om de er i klart mindretall, fins det jødiske organisasjoner som er mot omskjæring av barn/babyer, og at det fins alternative seremonier der man utelater selve omskjæringa av guttebarnet. I likhet med debatten rundt f.eks. samkjønna ekteskap i Den norske kirke pågår det reformdebatter også i jødiske samfunn.
Debatten under Venstres Landsmøte og medias dekning av saken etterpå tenderte mot at man er antisemitt om man ikke støtter retten til å kutte av forhuden på gutter før de fyller 8 dager fordi dette er uløselig forbundet med det å være jøde. Å vise til århundrers forfølgelse av jødene og fortsatt levende fordommer er sett fra en gitt synsvinkel et relevant argument i denne debatten. Samtidig er det sånn at mange ikke orker ubehaget ved å stemples som jødefiendtlig, og slik blir argumentet den negative og i bunn og grunn irrelevante krafta som kveler den prinsipielle debatten rundt barnets fysiske og livssynsmessige integritet versus den voksnes.
Omskjæringstilhengerne hevder at sia inngrepet har vært utført i flere tusen år, bør tradisjonen med barneomskjæring få leve videre. Det må være lov å påpeke at menneskene har foretatt seg mangt i lange tider som i dag er forbudt eller aktivt blir motarbeidd flere steder på jorda. Omskjæringstilhengerne hevder videre at når mellom en firedel og en tredel av jordas mannlige befolkning er omskåret, er det i seg sjøl et avgjørende argument for å la småbarn utsettes for inngrepet. Da må det være lov å påpeke at noen av disse mennene ikke er blitt omskåret som barn, og at det fins menn som oppsøker helsehjelp for å få reversert inngrepet (ikke mulig), og som er kritiske til et inngrep de ble utsatt for som barn eller angrer på et inngrep de sjøl tok initiativ til. Bildet er altså ikke svart-kvitt.
Omskjæringstilhengerne hevder at vi gjør det for enkelt, vi som krever ei aldersgrense for inngrepet. De hevder at det vi i realiteten jobber for er et forbud. Det er hul retorikk. Ei aldersgrense er ei aldersgrense. Alle barn, uansett etnisitet og de foresattes religion, har selvstendige menneskerettigheter. Disse er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Blant barns rettigheter er retten til fysisk integritet, livssynsfrihet og vern mot alle former for identitetsbasert diskriminering. Det handler om en avveining mellom ulike menneskerettigheter og ulike menneskers rettigheter, og da blir saken enkel for oss: barnets grunnleggende rettigheter kommer foran religiøse ritual som krenker disse rettighetene. Småfolk først.
Omskjæring eller kjønnslemlestelse av jentebarn ble lovstridig i Norge for flere år siden. Vi bruker begrepet kjønnslemlestelse og vil gjennom holdningskampanjer og lovverk beskytte jenter mot ‘varige forandringer’ eller ‘skade’ på kjønnsorganet. Selv om den mest utbredte varianten av ‘omskjæring’ av jenter er ren lemlestelse, fins det varianter som er et mindre inngrep enn å fjerne forhuden på penis. Sammen med FN og WHO fordømmer vi likevel alle former for omskjæring/lemlestelse av jenter. Hvis det norske helsevesenet først skal pålegges å utføre tidlig omskjæring på gutter, bør de da også pålegges å utføre klitorisprikking? Og de mildeste formene for kulturbestemt ‘scarification’? Jeg mener at svaret er et bastant ‘nei’ – og at spørsmålet er relevant.
At et inngrep utføres av kvalifisert helsepersonell betyr ikke per se at det er helseetisk forsvarlig. Ca 18 % av de jentene som blir omskåret/kjønnslemlesta, blir utsatt for inngrepet under medisinsk trygge forhold med den begrunnelse at det er bedre enn at inngrepet skjer hjemme. Like fullt fordømmer vi praksisen og kaller den kvinnefiendtlig. Er det ikke dobbeltmoralsk å bruke helse- og omsorgsminister Høies argument om det medisinsk forsvarlige til støtte for omskjæring av gutter? At gutter ikke har det samme juridiske vernet rundt sin fysiske integritet som jenter har, er et brudd på Barnekonvensjonen, som forbyr kjønnsbasert forskjellsbehandling.
Jeg innrømmer at jeg på noen punkt møter meg sjøl i døra i denne saken. Det satt langt inne hos meg å akseptere mitt eldste barns livssynsfrihet de årene han vurderte ei trostilhørighet jeg ville han skulle vente med til han nådde myndighetsalder. Jeg lot det mellomste barnet mitt få hull i ørene lenge før hun nådde helselavalderen på seksten år. Min yngste var ikke i stand til å gi et informert samtykke da hele familien ble vaksinert mot fugleinfluensa.
På tross av egen inkonsekvens oppfatter jeg det som absolutt relevant å påpeke at flertallet i partiet Venstre har sørga for inkonsekvens i vår nylig vedtatte menneskerettighetsresolusjon med å stemme for foresattes rett til å få barneomskjæring utført. Hvordan kan vi ha som politikk at foreldre ikke skal kunne nekte deres barn blodoverføring eller på annen måte påføre barnet uopprettelig skade under dekke av religion eller kultur og si at tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold som del av barneoppdragelsen må bekjempes, og dette må prioriteres av norske myndigheter og samtidig være for omskjæring av guttebabyer? Det fins langt flere enn et fåtall Venstrestemmer som mener at omskjæring av barn er å påføre barn skade fordi det er et ikke-terapeutisk, irreversibelt inngrep. Hvordan kunne Venstre vedta at vi vil avvikle automatisk innmelding av barn i trossamfunn, men samtidig gå for at noen barn automatisk innmeldes i trossamfunn gjennom omskjæring? Hvordan kunne vi vedta sterkere vern om Barnekonvensjonen som altså omtaler både barns livssynsfrihet, deres rett til medbestemmelse og til fysisk integritet og likevel stemme for foreldres rett til å få sine guttebabyer omskåret?
Å utsette ei omskjæring til gutten har nådd en alder der han sjøl kan gi informert samtykke til inngrepet er verken et forbud mot omskjæring eller et hinder mot å tilhøre livssynsgrupper/religiøse grupper. I en stat med religions- og livssynsfrihet, burde barnets rett til livssynsfrihet og fysisk integritet komme først. Småfolk først.
