Jeg gjør. Du bør. Han ble født på denne datoen i 1743. Han oppsummerte liberalismens kjerne i Uavhengighetserklæringen, og var en opplysningsmann av rang. Det er definitivt grunn til å feire ham.
Thomas Jefferson er en av mine fire viktigste ideologiske forbilder. Han var filosof, politiker, vitenskapsmann. Listen kan forlenges. Ikke minst er det grunn til å minne om at han var oppfinner. Hans oppfinnelse som gjorde det mulig for ham å skrive samme brevet to ganger – samtidig – er fascinerende.
Liberalismen – oppsummert
Gjennom uavhengighetserklæringen av 04.juli 1776 oppsummerte Jefferson både liberalismen som ideologi – og det rettmessige grunnlaget for statens eksistens. Det handler ikke om geografi. Eller etnisitet. Eller religion. Det handler om å beskytte rettigheter:
«We hold these Truths to be self-evident, that all Men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty, and the pursuit of Happiness—-That to secure these Rights, Governments are instituted among Men, deriving their just Powers from the Consent of the Governed, that whenever any Form of Government becomes destructive of these Ends, it is the Right of the People to alter or abolish it, and to institute a new Government, laying its Foundation on such Principles, and organizing its Powers in such Form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness»
1. Mennesket har medfødte rettigheter
2. Mennesker oppretter stater for å beskytte disse rettighetene
3. Mennesker gir andre mennesker fullmakt til å styre staten for dem
4. Hvis de som styrer ikke lenger gjør det i samsvar med sine fullmakter skal de byttes ut, om nødvendig med makt.
I uavhengighetserklæringen har mennesket rett til liv, personlig frihet – og til søken efter lykke. Når friheten og lykken er individuell blir mennesket nødvendigvis sin egen eiendom. Ikke andres. Hverken religonens, statens eller organisasjoners.
Når staten er opprettet for å beskytte disse rettighetene, må statens makt nødvendigvis være begrenset. Staten kan ikke sette opp mål for lykke. Dette kunne jeg naturligvis skrevet mye om – for det innebærer et tydelig syn på hva statens oppgaver og ikke – og hvilke øvrige individuelle rettigheter som ligger implisitt i disse fire punktene.
Vitenskapsmann og opplysningsmann
Thomas Jefferson trodde på kunnskap, vitenskap og opplysning. Han grunnla University of Virginia, og ønsket å bli husket for dette. Han kalles arkeologiens far, for sin utvikling av utgravningsmetoder. Med sin tredje boksamling bidro han til Kongressens bibliotek.
Han var opptatt av arkitektur, arkeologi, landbruk, og på sin eiendom Monticello kunne han jobbe med utviklingen av landbruket samtidg med sine mange andre interesser.
Han støttet også Lewis og Clark-ekspedisjonen. Amerikanerne måtte lære mer om landet vestenfor Mississippi-elven, og om de som levet der.
Ingen stor politiker
Selv om han var en av «the founding fathers» og den første utenriksminister og andre visepresident, ble han som USAs 3.president ingen suksess. Til tross for at han doblet USAs areal med Louisiana-kjøpet, og signerte en lov for å forby import av slaver. Hans 2.presidentperiode var svært vanskelig.
Hvorfor så inspirerende?
Naturligvis på grunn av prinsippene i Uavhengighetserklæringen, på viljen til å kjempe for rettighetene til menneskene som levet i de britiske koloniene i Nord-Amerika – til tross for de farene det betød for ham personlig. Fordi han var så sterk i sin tro på kunnskap, vitenskap og opplysning: «»If a nation expects to be ignorant and free it expects what never was and never will be….The people cannot be safe without information. Where the press is free, and every man able to read, all is safe». Han koblet frihet til opplysning, kunnskap og debatt.
Les mer om Thomas Jefferson her.
