Den store mobiliseringen mot reservasjonsretten 08.mars har ikke gjort noe inntrykk på regjeringen. I stedet har det gått politisk «spin» i saken. Regjeringen har kjørt seg inn på et likestillingspolitisk sidespor.
Det er snart en uke siden jeg gikk i tog med 11 000 andre gjennom Oslos gater. De aller fleste av oss gikk under fanen «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett». For en gangs skyld var der langt flere enn skyttergravsfeministene fra 1970-tallet som gikk i toget. Kvinner og menn i alle aldre deltok, for å si ifra at regjeringen er på ville veier. I Høyre er det mye motstand mot hestehandelen med KrF, men man demonstrerer vel ikke mot egen regjering? Så hva er viktigst? Lojalitet til regjeringen – eller lojalitet til eget standpunkt?
Lørdag 08.mars og dagene før hadde avisene mye likestillings- og kvinnesaksrelatert stoff. For første gang har Norge kvinner som statsminister og finansminister – begge fra partier som er motstandere av kjønnskvotering. I tillegg er toppene i NHO og LO kvinner. Det er første gang det er kvinner de fire topposisjonene – samtidig.
Jeg har sansen for Erna. Hun virker laidback, passe selvironisk – og trygg. Ikke veldig spennende. Men det trenger hun ikke å være. Jeg håper imidlertid at hun klarer å vise seg spennende på det politiske området. Men i likestillingspolitikken har regjeringen kommet skjevt ut. Helt fra starten av.
Solveig Horne har ikke vist seg som den mest stødige liberalisten. Snarere mer verdikonservativ. Mest av alt viser hun seg så pragmatisk at hun freder økonomisk støtte til interesseorganisasjoner. At statsråder går i demonstrasjonstog er kanskje ikke det mest opplagte, men å lese om statsrådenes planer på kvinnedagen var ikke imponerende. Hvor er PR-agentene? Hvor er de spin-doctors som skjønner såpass som at regjeringen har kommet skjevt ut PR-messig i likestillingspolitikken?
Ja, det er opplagt at venstresiden bruker kuttet i fedrekvoten, opprettholdelse av kontantstøtte og reservasjonsrett mot abort for å vise at H/FrP-regjeringen egentlig er så verdimessig reaksjonær som venstresiden hadde regnet med.
Ingen venter at Høyre og FrP skal ha den samme likestillingspolitikken som en rødgrønn regjering. Men kan virkelig ikke Høyre og FrP finne positive vinklinger på sin likestillingspolitikk?
For noen år siden brukte Siv Jensen en av sine første landsmøtetaler som FrP-leder til å fokusere på nettopp kvinner. Hun har da også noe å slekte på. Kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjeldsberg er hennes oldemor.
La meg ta noen saker regjeringen kunne brukt positivt, også på Kvinnedagen:
Bekjempelse av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Her gikk FrP foran i kampen, lenge før andre partier hadde våknet. Her kunne familieministeren og justisministeren (begge FrP) markert seg.
Bekjempelse av vold mot kvinner og barn. Også her kunne familieministeren og justisministeren (begge FrP) markert seg. Om Horne ikke ville gå under den parolen i 08.marstoget som handlet om dette temaet kunne hun kanskje besøkt et krisesenter? Eller bidratt til å trygge krisesentrenes rammevilkår?
Fokusere på viktigheten av å gi jenter og kvinner i utviklingsland utdannelse. FrP og Høyre har lenge vært kritisk til den tradisjonelle bistandspolitikken. Her kunne de brukt Kvinnedagen til å skape et annet fokus i bistandspolitikken.
Fedrekvoten er ikke borte. Regjeringen tror mer på valgfrihet og selvbestemmelse for familiene enn de rødgrønne gjorde. Det er bra. Men da må man forsvare politikken – og gjøre det på en positiv måte. Horne, Siv Jensen, Erna Solberg – eller noen av de mannlige statsrådene – kunne brukt dagen til å understreke viktigheten av at menn velger familie og nærhet med sine små barn som noe grunnleggende positivt. Mennesket er mer enn et økonomisk dyr. Immaterielle verdier er også viktig for samfunnet.
Kontantstøtten er ikke positiv, hverken for likestilling eller integrering. Men heller ikke de rødgrønne fjernet den i løpet av åtte år med rent flertall.
Det finnes sikkert mange andre eksempler på tiltak og områder der H/FrP-regjeringen kunne markert seg positivt i likestillingssammenheng.
Jeg tror ikke at Erna eller Siv er interessert i å skru klokken tilbake i likestillingssammenheng. Det er noe helt annet med KrF. Den store mobiliseringen på Kvinnedagen burde være en vekker. Det er ingen unnskyldning eller forklaring at de rødgrønne bruker sakene jeg nevnte innledningsvis til å markere avstand til H og FrP. Regjeringen er iferd med å kjøre seg inn på KrFs sidespor i likestillingspolitikken. Her bør Erna og Siv snarest gjøre noe for å få regjeringen tilbake på riktig spor.
En annerledes likestillingspolitikk enn de rødgrønne, ja vel. Men ikke reaksjonær som KrFs.
Kom igjen, Erna og Siv. Dere kan bedre enn dette!
