Det er spådd rekordoppslutning i årets 08.marstog landet rundt. Venstresiden kan takke KrF og helseminister Bent Høie for mobiliseringen. Regjeringen burde legge reservasjonsretten for leger bort, og konsentrere seg om viktigere temaer.
Ifjor gikk jeg i tog på Kvinnedagen for første gang. Under parolen «my body – my business». Den var ikke helt god. Det burde vært «my body – my choise» eller «my body – my desicion». Parolen var nedstemt på det såkalte parolemøtet i forkant av toget. Arrangementet har i årevis vært dominert av venstresidens kvinner, partier og organisasjoner. Så har Unge Høyre, FpU og Unge Venstre valgt å delta. Fordi de mener det finnes flere veier til likestilling enn (den ytterste) venstresidens kampsaker. Det handler om mer enn ja til sekstimersdag og nei til skjønnhetstyranni. Det er jeg hjertens enig i. Parolen «my body – my business» ble nedstemt på parolemøtet. Men de som stod bak den valgte å delta i toget likevel. Og jeg sluttet meg til. LO-lederen likte parolen dårlig, og i talen sin ba hun Unge Høyre og de andre som ville gå under den om å gå hjem. Så budskapet var klart; er du for likestilling men mener det finnes andre synspunkter enn venstresidens som er legitime bør du heller sitte hjmme enn å delta.
I år var det visst heftig på parolemøtet. 10 paroler ble vedtatt, og de ble stemt under samlet. Dermed unngikk man at ikke alle skulle støtte alt. Det ble heller ikke tillatt med andre paroler enn disse 10. Denne gang boikotter høyresidens kvinner 08.marstoget, har det sått å lese både i Klassekampen og Aftenposten. Det blir visst ikke noe alternativt arrangement heller. Det er synd. Men høyresidens kvinner og menn er i et dilemma – på grunn av togets hovedparole.
Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!
For folk fra KrF, Høyre og FrP gjør denne hovedparolen det vanskelig å gå i 08.mars-toget. Det forstår jeg. Men de kan takke seg selv. Kommentator Thomas Boe Hornburg har rett når han i dagens avis skriver at denne saken blir en avsporing som skygger for viktigere saker. Temaet berører svært få, skriver han. Han mener muligens at svært få leger vil reservere seg mot å henvise kvinner til abort, og at forslaget til helseminister Bent Høie vil bidra til å rydde opp i dagens praksis. I virkeligheten kunne Høie og regjeringen gjort det svært enkelt: Kommunene skal ikke inngå fastlegeavtaler med leger som reserverer seg mot deler av jobben sin. Det er ingen menneskerett å være kommunal fastlege.
Fungerende KrF-leder Dagrun Eriksen sier til VG at «langt viktigere saker ikke får like stor oppmerksomhet som kampen mot reservasjonsrett for fastleger». Det er det lett å være enig i. Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, vold mot kvinner, at kvinner ikke får utdannelse mange steder i verden. Visst er det mange saker å kjempe for. Og flere av disse sakene er også omtalt i årets paroler. Høyresidens kvinner kunne gått under en av disse parolene. Men de er vel redde for at deltagelse i toget skal oppfattes som indirekte støtt til hovedparolen. Men også i Høyre og FrP er det sterkt delte meniger om reservasjonsretten. Nettopp derfor burde det være kvinner og men fra disse partiene i årets tog. Med partibuttons. Men de vil kanskje ikke demonstrere mot egen regjering.
De andre sakene
jeg nevnte over (kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, vold mot kvinner, at kvinner ikke får utdannelse mange steder i verden) burde alene gi stor oppslutning. Statsminister erna Solberg antyder i Aftenposten at venstresiden bruker reservasjonsretten til å skape oppslutning mot regjeringen. Isåfall er det enkelt å fjerne denne saken; legg bort forslaget!
Liberaleren har hatt artikler om Kvinnedagen i flere år. Der har vi tatt opp det snevre perspektivet 08.mars-toget ofte har hatt her til lands. Dagrun Eriksen sier mye av det samme til VG: «KrF-politikeren har lenge engasjert seg for kvinners rettigheter i utviklingsland, og sier prioriteringene til norske kvinnesaksforkjempere i 2014 fremstår navlebeskuende.» Problemet er at når hovedparolen i årets tog er et direkte angrep på en sak KrF har reist, oppfattes ellers fornuftige ord fra Eriksen som surmuling og et fordekt politisk angrep.
Ikke undervurdèr abortsaken!
Forslaget om reservasjonsrett oppfattes som et fordekt angrep på loven om selvbestemt abort. Er det noe ingen burde gjøre, spesielt ikke en regjering om ledes av to kvinner, er å undervurdere sprengkraften i abortsaken. For det er en sak som handler om alle kvinners selvfølgelige rett til å bestemme over egen kropp. En sak alle liberalister burde kunne enes om. Og uansett hvilke andre prisverdige temaer man kunne tatt opp, passer det godt til ikke bare den ytterste men hele venstresidens fiendebilde at en regjering av Høyre og FrP på initiativ fra KrF lanserer et slikt forslag. Erna Solberg Siv Jensen, og ikke minst Dagrun Eriksen har bare seg selv å takke hvis årets 08.marsfeiring og -markeringer fremstår som en eneste stor massemønstring mot regjeringen og det som oppfattes som et reaksjonært stortinsflertall.
Erna Solberg og Siv Jensen skal gjøre mye for kvinner som utsettes for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, vold, voldtekt og diskriminering på arbeidsplasser for å veie opp for forslaget om reservasjonsrett.
Jeg kommer til å bevege meg ned mot Youngstorvet i Oslo kl. 1500 idag. Jeg håper at mange motstandere av reservasjonsrett både i mitt eget parti og på høyresiden deltar!
Gratulerer med kvinnedagen!
I 2011 lanserte Liberaleren et individualistisk manifest for likestilling. Vi gjentar det i år:
Et individualistisk manifest for likestilling
må være mulig å få til. Der målet er at den enkelte skal betraktes, behandles, vurderes – og respekteres – som person – og ikke ut fra sitt kjønn.
La meg prøve å sammenfatte noen kampsaker på den likestillingspolitiske dagsorden:
– Lønnsdannelse skal være individuell. Lønn skal fastsettes i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstager basert på kompetanse (utdannelse og erfaring), innsats og resultater. Uavhengig av kjønn
– Vold er en krenkelse av individets autonomi og er uakseptabelt, uansett. En av statens hovedoppgaver er å beskytte individets rettigheter mot krenkelse. Politiet må derfor sikres ressurser til bekjempelse av vold på alle arenaer.
– Vold er ikke svaret på problemer. Vold er problemet. Dette bør være en naturlig del av oppdragelsen – uavhengig av barnets kjønn.
– Forhold inngått i frivillighet mellom voksne skal respekteres. Uavhengig av kjønn, legning eller religiøs eller etnisk tilhørighet. Å tvinge barn og/eller ungdom til ekteskap eller samliv er å berøve dem deres fremtidige valgfrihet av samlivspartner som voksne.
– Omsorg for barn er ikke kjønns- eller legningsavhengig. At menn tar ansvar og viser omsorg for egne og andres barn bør derfor betraktes som like naturlig som at kvinner gjør det. Også ved barnefordeling i forbindelse med samlivsbrudd.
– Ingen yrker bør betraktes som mer naturlig for det ene kjønn enn det annet. Søken efter lykke er en naturlig rettighet for mennesket. Og kan også i moderne språkdrakt defineres som retten til å realisere seg selv – sine evner, visjoner, håp og drømmer. Om man velger en betalt yrkeskarriere eller tar ansvar for hjem og barn bør betraktes som et frivillig valg – og ikke resultere i fordømmelse eller forakt.
– Det trengs flere som engasjerer seg. Både i politikken, i arbeidslivet og ellers. Bare ved å engasjere seg kan man få satt ut i livet de mål og ønsker man har. Hvis man overlater engasjementet til andre, vil andres ideer vinne over dine egne.
Denne listen kan gjøres lengre, og jeg er åpen for nye punkter. Det alle burde kunne være enige om er at ingen fordi man er kvinne skal måtte aksepter tvangsgifte, kjønnslemlestelse, lavere lønn, eller forventninger om å være hjemme med barn.
