Sjefsliberalisten blant liberalister i Norge; Jan Arild Snoen fyller 50 idag. Vi har intervjuet ham om kommentatorrollen, politiske forbilder og forventninger til den nye regjeringen.
Allerede midt på 1980-tallet hadde dagens jubilant fått en nøkkelrolle på høyresiden. Mange år før Civita var påtenkt var Snoen blitt sjefsutreder i Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt. En jobb han sa opp i protest mot stortingsgruppens behandling av EØS-avtalen. Han var en viktig premissleverandør for FrPs utvikling av liberalistiske standpunkter, og hentet inn både inspirasjon, eksempler og erfaringer fra utlandet. Mange av oss fant nytte i hans arbeid i FUI, og glede av spissformuleringer og klare synspunkter.
Efter at han gikk ut av FrP har han markert seg som samfunnsdebattant, forfatter av flere bøker, USA-ekspert – og som skribent hos Minerva. Ifjor fikk han en egen spalte i Aftenposten – sammen med Mímir Kristjánsson.
Idag fyller han femti. Men har han mistet provokasjonens kraft? Vi har intervjuet Snoen i anledning 50-årsdagen.
Gratulerer med dagen! Hvordan føles det å fylle 50?
– Det betyr i hvert fall at det blir vanskeligere å holde på illusjonen om å være ung! Selv om jeg nok skulle vært evig ung, har jeg alltid hatt et avslappet forhold til slikt jeg ikke kan gjøre noe med.
Hvordan skal dagen feires?
– Selve dagen feires med kjernefamilien, men det er også noen selskapeligheter både i forkant og etterkant.
De tapte sakers ridder
Du er stadig å se i nyhetsbildet, som kommentator eller debattant. Du har åpenbart ikke mistet provokasjonens kraft?
– Nei – jeg har alltid vært de tapte sakers ridder. Men med årene kan jeg ikke lenger være ”sint ung mann”, og har derfor isteden blitt ”sur gammel gubbe” – eller ”old man Snoen”, som en av mine politikervenner kaller meg.
Trives du i rollen som Minervaskribent og uavhengig kommentator på høyresiden?
– Utmerket! Jeg har alltid hatt som mål å gjøre det jeg har lyst til, og samtidig få betalt for det. Det kan jeg nå, og det håper jeg å kunne gjøre resten av livet. Alt for mange som driver med eller kommenterer politikk og samfunnsspørsmål posisjonerer seg for en fremtidig karriere. Det blir det mye konformitet og bomullsprat av. Jeg behøver ikke ta slike hensyn.
God respons på spalten i Aftenposten
Er du fornøyd med responsen på den nye spalten din i Aftenposten, der du skal provosere høyresiden?
– Spaltens tema passer jo godt med hvordan jeg ser min rolle fremover. Neste gang handler det nettopp om OL. Responsen har vært rimelig god, med en passende blanding av kjeft og ros. Minerva er jo et nisjeorgan, så det er fint å kunne nå ut til et bredere publikum også, selv om det betyr at jeg må skrive kort, noe som sterkt i strid med instinktene i Minerva-redaksjonen!
– Gleder meg over det lille som går i riktig retning
Blir denne rollen mer krevende nå som ditt gamle og nye parti er i regjering sammen?
– Jeg har alltid vært kritisk til ”mine egne” – i overkant, vil vel noen mene. Så det faller naturlig å passe på at regjeringen faktisk utgjør en forskjell, sammenlignet med politikken som er ført de siste åtte år. Dagens Høyre-ledelse er veldig opptatt av å ikke gjøre noe som kan skremme noen, og legger seg derfor nær opp til sosialdemokratiet. Så jeg har lagt listen lavt, og gleder meg isteden over det lille som går i riktig regning.
Regjeringen burde finne noen områder å nedprioritere!
Er det spesielle saker eller temaer der du er spesielt opptatt av å følge med på hva den nye regjeringen gjør?
– En blå regjering burde finne noen områder å nedprioritere, og da mener jeg faktisk å bruke mindre penger. Det skjer dessverre ikke. Jordbrukspolitikken er overmoden for reform, men her har mitt aller første parti, nemlig Venstre kapitulert for distrikts- og næringsinteresser. Bistandspolitikken trenger radikale reformer, men FrP blir en garantist for at det viktigste suksesskriteriet fremdeles er å bruke mye penger. Det hadde jeg ikke trodd for 25 år siden. Det lille som er av reformvilje fra de blå saboteres av småpartiene.
– Vi står igjen med noen mindre valgfrihets- og effektiviseringsreformer. Her blir det kritiske punktet om regjeringen og støttepartiene tør å utfordre fagbevegelsen.
Et ansvarlig parti sier nei til OL i Oslo
Snoen er særlig opptatt av at regjeringen og stortingsflertallet må si nei til OL.
– Sier Høyre ja til å bruke mer enn 20 milliarder på fest og moro må alle bare le av dem neste gang de prøver seg med at de er et økonomisk ansvarlig parti.
Tony Blair som politisk forbilde
Som innledningsvis har Snoen vært viktig for liberalistene i Norge. Men hvilke politiske forbilder har han selv?
– Jeg vil nevne tre – og det er ikke vanskelig å finne feil med dem alle. Reagan og Thatcher var viktige i mine formative år. Begge hadde klare prinsipper og retning, samtidig som de også kunne være pragmatiske. Tony Blair var en glimrende kommunikator og våget å utfordre eget parti både i innenriks- og utenrikspolitikken, noe han fikk betale for.
Snoen er også klar på hvilken av dagens konservative politikere som ikke er noe forbilde:
– Jeg synes Angela Merkel er voldsomt overvurdert. Flyter på Schröders tøffe oppgjør med eget parti og etterfølgende velferdsskutt, men har gjort svært lite selv. Dessverre har vår egen statsminister stor sans for henne.
Passer ikke som «klok, eldre mann»
Når du ser tilbake, er det noe du ville ha gjort annerledes – eller ha ugjort?
– Slikt bruker jeg ikke mye tid til å tenke på. Men det hadde nok vært klokt å prioritere hvilke av mange mulige kriger jeg skulle føre, fremfor å slåss på mange fronter. Det betyr imidlertid ikke at jeg kommer til å bli flinkere til dette fremover. Dersom den dagen kommer at noen oppfatter meg som en klok, eldre mann har jeg nok utspilt min rolle.
Liberaleren sender sine hjerteligste gratulasjoner til dagens jubilant!
