Ja, norske politikere har funnet plass til skattefinansiert bistand på budsjettene. Det vil politikerne klare også i overskuelig fremtid.
Det er ikke penger det står på når det gjelder bistand. Med dagens skatte- og avgiftsnivå vil det være rom for å satse betydelig med penger på bistand. Skattefinansierte penger til utviklingsland er et spørsmål om å prioritere mellom mer eller mindre gode formål.
KrF vil tradisjon tro kjempe for skattefinansiert bistand, ifølge Vårt Land.
Under den rødgrønne regjeringen ble ambisjonen, at bistanden skulle nå én prosent av bruttonasjonalinntekt. Det er ganske utrolig at en regjering og et stortingsflertall bandt seg til et bestemt tall. Nå er holdningen i regjeringen litt annerledes, selv om KrF nok kommer til å få innflytelse på denne delen av statsbudsjettet.
Problemet med skattefinansiert bistand, er at politikerne bestemmer hva borgerne må støtte økonomisk. På vegne av befolkningen gjør politikerne/byråkrater prioriteringer. Det betyr at betalere av skatter og avgifter må betale til land og prosjekt mot egen vilje. Det er for eksempel urimelig for mange, at Brasil er bistand-vinneren av norske skattefinansierte penger. Ja det er fattigdom i Brasil, men brasilianske politikere surrer bort en del penger – blant annet gjennom å arrangere store idrettsarrangement.
La borgerne få beholde mer av egne penger slik at hver enkelt borger får muligheten til å foreta egne prioriteringer. Den muligheten reduseres med KrF-modellen.
