Med Solbergregjeringens tiltredelse igår ble det klart for selv de mest vanetenkende at det er nye tider – og andre politiske løsninger. Det er slutt på den tiden ethvert offentlig budsjett inneholdt økninger av subsidier, og folk i regjeringskontorene lyttet med velvilje til bønner eller krav om nye reguleringer, lover og forskrifter.
Vantro bønder og særinteressebyråkrater i landbruksorganisasjonene oppfattet tildelingen av landbruksministerposten til FrP og utnevnelsen av den økonomiske liberalisten Sylvi Listhaug som den reneste krigserklæring. At frihandelsforsvareren Hanne Blåfjelldal blir Listhaugs våpendrager som statssekretær gjør det bare verre for de som trenger staten til å beskytte sine særinteresser. Illustrerende for hvordan Listhaug møtes av de som lever av å melke skattebetalerne fremfor å leve av eget arbeid, er kommentator Kato Nykvist i subsidiemottageren Nationen: «Velkommen til helsprøe dager med ny regjering.»
En kommentar fra 2010 på E24 der Listhaug beskrev måten landbruket i Norge er organisert på som kommunistisk, har vekket ramaskrik. Men hvorfor? Hvilken annen næring i Norge er organisert mer i samsvar med planøkonomiske prinsipper enn nettopp landbruket i Norge? At Listhaug har odelsrett og er vokst opp på gård er ikke egnet til å mildne den knallharde kritikken hun møtes med. Tidligere landbruksminister og nestleder i SP Lars Peder Brekk håper at «familien holder henne i ørene«? Tipper det ville blitt ramaskrik om lederne i lærerorganisasjonene sa det samme om den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen (hvis foreldre begge er lærere).
Nettavisens Gunnar Stavrum skriver at utnevnelsen av Listhaug er som å stikke fingeren i øyet på bøndene, men mener det er bra med den første ministeren i landbruksdepartementet som hater milliardstøtten bøndene får.
Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse mener utnevnelsen av Listhaug viser ekstremutgaven av Erna Solbergs strategi; å utnevne «sultne statsråder som tåler å stå i motvind og etter hvert erfare at de får gjort mindre enn de hadde tenkt seg». Lerø mener statsministeren ved å plassere nettopp FrP’eren Listhaug i Landbruksdepartementet har sendt bøndene og deres organisasjoner en klar beskjed: «Ved å plassere Sylvi Listhaug i denne posisjonen, sier Erna Solberg klart fra til KrF og bøndenes organisasjoner at de må forberede seg på endringer. Det nytter ikke å sette seg på bakbeina.»
Vi håper at både Stavrum og Lerø har rett. At landbruket må innstille seg på nye tider og andre løsninger.
Det ville vært et fremskritt om bøndenes organisasjoner samt strukturkonservative partier som SP, KrF og SV hadde gitt Listhaug rett i at landbruket i Norge er organisert efter planøkonomiske prinsipper. At de velger å forsvare dette, og mener det er nødvendig for å opprettholde landbruket her til lands får så være. Da debatterer man ihvertfall på en ærlig måte. Så får man heller være uenige om hva som trengs for å ha et levedyktig landbruk. Det er helt fair. Men man trenger ihvertfall ikke late som om landbruket i Norge er organisert som andre næringer. Det ville være noe nær blank løgn.
Som vi har påpekt tidligere: Løsningen ligger i Stortinget – hos Venstre.
Samarbeidsavtalen mellom H, FrP, KrF og Venstre inneholder lite om landbruket. Heldigvis, får vi si. For gir Solbergregjeringen friere hender til å forhandle med Venstre – og ikke KrF – om reformer i denne næringen. Og i motsetning til i samarbeidsavtalen er Sundvollenerklæringen som Høyre og FrP skal styre på grunnlag av, ganske klar på hva som må til i landbrukssektoren.
Venstre er mer moderat enn Høyre og FrP, men langtfra så konservative som KrF, SP og SV. Venstre vil også ha reformer i landbruket. Forhåpentligvis vil Venstre vise seg konstruktive i forhandlingene med regjeringen – slik at reformene kommer. Om enn ikke så raskt og så radikale som Sylvi Listhaug ønsker seg.
Vi håper Listhaug, når hun har fått «gjort seg kjent med» særinteresseorganisasjonene og landbrukets planøkonomiske struktur, tør ta opp kampen mot særinteressene. Det fortjener skattebetalerne og forbrukerne. Og det vil bøndene og distriktene ha godt av.
